Hopp til hovedteksten
Sorishav1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Polarårprosjekter i sør og nord

I forbindelse med Det internasjonale polaråret 2007/2008 er Havforskningsinstituttet involvert i prosjekter både i Arktis og Antarktis. 15. november legger forskningsfartøyet ”G.O. Sars” ut på et halvt års tokt til Sørishavet for å forske på økosystemet, krill og mye, mye mer.

Polaråret startet 1. mars 2007 og varer i to år. I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapen om Arktis og Antarktis. Polaråret 2007-2008 er trolig det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne med over 50.000 forskere i sving.
Norge deltar i vel halvparten av de over 200 godkjente samarbeidsprosjektene. Norge bruker rundt 300 millioner kroner på 29 ulike forskningsprosjekter. Havforskningsinstituttet deltar i flere prosjekter i polare strøk i sør så vel som i nord.
 

Krill i Sørishavet

Norge er i ferd med å bli en betydelig fiskerinasjon i Sørishavet. Gjennom et omfattende tokt vinteren 2008 skal Havforskningsinstituttet bidra til bedre kunnskap om det antarktiske økosystemet, slik at de marine ressursene her kan forvaltes like godt som dem vi forvalter i nord. Vi vet at krill er en nøkkelart i økosystemet, en art som blir stadig mer interessant for kommersielle aktører å høste av. Her trengs det mye ny kunnskap om økosystemet, om krill og fisk og dyr som lever av krill.

Prosjektet heter AKES (Antarctic Krill and Ecosystem Studies) og er det desidert største prosjektet som skal gjennomføres når norsk havforsknings flaggskip, "G.O. Sars", setter kursen sørover. Men det er langt fra det eneste. En lang rekke institusjoner benytter anledningen til å gjennomføre forskningsprosjekter. Bjerknes senter for klimaforskning skal se nærmere på fortidens klimaendringer i Sørishavet. Universitetet i Tromsø skal samle inn data til bioprospekteringsprogrammet MarBank. Norsk Polarinstitutt skal observere fuglelivet, mens Oljedirektoratet gjerne vil ha en kartlegging av Astridryggen.

Egne prosjekter skal gjennomføres på vei ut og på vei hjem. På vei sørover kartlegges sedimenter langs kysten av nordlige deler av Brasil for å lære mer om hvordan varmen som kommer med Golfstrømmen dannes. På vei hjemover igjen studeres fiskearter som lever i oksygenfattig vann i Benguelastrømmen utenfor vestkysten av Afrika. 
Til og med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA benytter toktet til å samle inn informasjon om solstrålene. Filmteam fra NRK og BBC skal også være med på toktet.
 

sorishavet3.jpg

Forskningsfartøyet ”G.O. Sars” legger ut på det seks måneders lange toktet 15. november.
Foto: Erik Olsen

Fokus på fronter

Mens aktiviteten i sør er konsentrert rundt et stort prosjekt, omfatter Havforskningsinstituttets polarårsaktivitet i nord flere mindre prosjekter.

Et av dem tar for seg hva som skjer i fronter hvor kaldt og varmt vann møtes. Prosjektet er en del av et internasjonalt samarbeid som heter Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (ESSAR), med bidrag fra 16 land. Den norske biten av dette samarbeidet kalles NESSAR.  Frontene mellom varmt og kaldt vann opptrer som sperrer for utbredelsen av mange arter og resulterer i at økosystemene i kalde og varme vannmasser er helt forskjellige. Selve frontområdene er veldig produktive og er viktige beiteområder for arter som sild og kolmule i Norskehavet og lodde i Barentshavet. Forskere ved Havforskningsinstituttet har vært ute på to tokt i 2007 og har planlagt ytterligere to tokt i 2008 for å studere nærmere hva som skjer i disse frontene.

sorishavet2.jpg

Sørishavet er kjent for kulde og mye vind og sjø.
Foto: Hector Peña

Bunnvann

Havforskningsinstituttet er også med på prosjektet ”Bipolar Atlantic Termohaline Circulation” (BIAC). Det skal undersøke hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes. Sjøvannet fryser til is og det danner seg kaldt saltholdig bunnvann øst i Barentshavet, over de grunne områdene vest av Novaja Semlja. Bunnvannet strømmer ut av Barentshavet i øst og inn i Polhavet, og kan nå ned til store dyp. Produksjon av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Fordi utstrømming av vann øst i Barentshavet må erstattes av innstrømmende vann i vest, kan produksjonen også ha betydning for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet. I september var folk fra Havforskningsinstituttet på tokt med et russisk forskningsfartøy for å sette ut fem strømmålere mellom Novaja Semlja og Frans Josefs land. I ett år skal strømmålerne samle ny informasjon om havstrømmene øst i Barentshavet.

Satellitt-sel

Mange arter av marine pattedyr oppholder seg langt til havs storparten av livet, og mye av denne tiden i neddykket tilstand. Arter i polare strøk er relativt lite studert siden det er vanskelig å operere under det polare isdekket.

En ny type satellittsender har sensorer som logger informasjon om temperatur, saltholdighet og trykk. Prosjektet Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP) skal bruke disse senderne på dypt-dykkende selarter for å studere deres vandringsmønster, atferd og habitatutnyttelse i polare områder. Samtidig vil selene samle inn oseanografiske data fra områder som er relativt utilgjengelige, men viktig for modellering av klima og havstrømmer.

Havstrømmer

Integrated Arctic Ocean Observing System (IAOOS) inngår som en del av et stort internasjonalt program for overvåking av Arktis. IAOOS Norge fokuserer på prosesser knyttet til det innstrømmende atlantiske vannet og utstrømning av polart vann. Havforskningsinstituttets rolle vil være knyttet til undersøkelser av hvordan det atlantiske vannet endrer egenskap på sin vei inn i Arktis, og spesielt prosesser knyttet til delingen av den norske atlanterhavsstrømmen. Dette har stor betydning både for det lokale klimaet i Barentshavet, og for den totale varmetransporten inn i Arktis.

Havforskningsinstituttet kommer med nettsider om aktiviteten i Antarktis og Arktis.

 

kontaktpersoner

Svein Iversen
toktkoordinator
55 23 84 07

Kari Østervold Toft
Kommuniaksjonsdirektør
55 23 85 38
91 38 06 29

Yvonne Robberstad
kommunikasjonsrådgiver
55 23 84 40
412 61 215


kommunikasjonsrådgiver
55 23 84 28
958 08 470