Hopp til hovedteksten
Science2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

- Fiskerier har evolusjonære effekter

Effektive fiskeflåter beskatter flere fiskebestander så hardt at det ikke bare går ut over bestandenes størrelse, men også fører til evolusjonære endringer. Slike endringer må inkluderes i forvaltningen av fiskebestandene. Det argumenterer forskere ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen for i siste nummer av vitenskapsmagasinet Science.

Skreien er et eksempel. For 50 år siden ble den kjønnsmoden først når den rundet ti år. I dag skjer dette når den er seks – sju år. Dette kan få store konsekvenser for bestandene. Fisken som er sent kjønnsmoden, fiskes opp før den reproduserer seg. Kun tidlig kjønnsmoden skrei får sjansen til å føre genene sine videre. Skreien er blitt mindre i størrelse og mindre egnet til lange vandringer. Skreiens endringer vil igjen kunne påvirke det komplekse økologiske samspillet ulike arter i næringskjeden imellom.

Begreper og verktøy

I det ledende amerikanske vitenskapsmagasinet Science retter forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen oppmerksomheten mot evolusjonære effekter av fiske. Her understreker de at fiskeriforvaltningen må ta hensyn til de utviklingsbaserte effektene fisket har på. De diskuterer hvordan slike forandringer kan påvirke for eksempel rekrutteringen til fiskebestandene og indikatorer som benyttes av fiskeriforvaltningen. Artikkelen argumenterer med andre ord for at det er nødvendig å innføre en evolusjonær dimensjon i forvaltningen.

Forskerne introduserer begreper og verktøy som kvantifiserer de samfunnsmessige kostnadene fiskeriindusert evolusjon kan ha. En slik ”evolusjonær risiko- og kostnadsanalyse” kan være forholdsvis enkel og basert på rutinemessig innsamlete fiskeridata, eller den kan være mer utfyllende og bruke utviklingsmodeller for til å undersøke hvordan en bestands nytteverdi vil utvikle seg i framtiden, gitt forskjellige forvaltningsregimer.

Hvorfor?

Moderne fiskeflåter er effektive. I hardt beskattede bestander kan sannsynligheten for at en fisk ender opp i en fangst være 400 prosent høyere enn den naturlige dødeligheten. Ved at fiske drastisk reduserer overlevelsen fram til reproduksjonen finner sted, eller ved at fisk med bestemte egenskaper (for eksempel spesielt store fisk) blir luket ut, kan fiskeriene påføre genetiske endringer i viktige egenskaper som kjønnsmodningsalder og -størrelse samt vekstrate. Bevisene for slike endringer begynner å bli solide. Mange kommersielle bestander har allerede gjennomgått forandringer som peker mot rask evolusjon. Som eksempler kan nevnes skreien, kanadiske torskestammer og rødspette i Nordsjøen. Slike evolusjonære forandringer tar bare noen får år, de medfører mer småfisk i fangsten, og de kan være svært vanskelige å reversere. Likevel tar ikke fiskeriforvaltningen hensyn til disse endringene i dag.

Science1.jpg

Christian Jørgensen, Katja Enberg, Erin S. Dunlop, Mikko Heino og David Boukal (fra venstre).

En ny studiegruppe

For å finne ut hvordan man mest effektivt kan forvalte fiskeriindusert evolusjon, opprettet Det internasjonale råd for havforskning (ICES) nylig en studiegruppe som ledes av Mikko Heino, professor ved UiB og forsker ved Havforskningsinstituttet, Ulf Dieckmann, Østerrike, og Adriaan Rijnsdorp, Nederland.

 

 

kontaktperson

Mikko Heino
412 73 454

 

 

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Mikko Heino
55 23 85 00