Hopp til hovedteksten
Argo_Hageboe_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

3000 forskingsbøyer i verdshava

I alle havområde driv det no små bøyer rundt på meir enn 1000 meters djupne for å gjere registreringar til forskarar frå heile verda. Kvar tiande dag kjem dei små Argo-bøyene til overflata for å sende informasjon om posisjon, temperatur, salthaldigheit og trykk til ein satellitt som vidaresender informasjonen til datasenter der den vert tilgjengeleg for alle interesserte.


Av Beate Hoddevik Sunnset


Utsetting av Argo-bøyene er eit internasjonalt prosjekt med deltakarar frå meir enn 30 land. Prosjektet vart starta etter at forskarar i fleire land såg behovet for å få systematiske målingar i sanntid frå dei øvre 2000 metrane i havet, og no er målsetjinga om å sette ut 3000 bøyer akkurat nådd. Prosjektet gir mellom anna forskarane ein klimastatus av havet, og dei kan sjå om det skjer forandringar over tid.

Driv med straumen

Ein av fordelane ved å bruke Argo-bøyene er at ein får registreringar frå heile havet og ikkje berre frå ulike punkt, og at målingane blir gjort både vinter og sommar.
- Bøyene lever sitt eige liv etter at dei er satt ut. Dei driv med straumen på den djupna dei er førehandsprogrammert til å vere på, og kjem til overflata berre kvar tiande dag. På veg opp tek bøyene kontinuerlege målingar som vert sendt til land når bøya er på overflata saman med posisjonen som bøya har. Drivbanene til bøyene gir også heilt ny kunnskap om djupstraumane. Bøyene blir i overflata til all informasjon er sendt før dei søkk ned igjen og driv vidare med straumen, fortel Kjell Arne Mork. Han er ein av forskarane ved Havforskingsinstituttet som deltek i prosjektet og har nytte av all informasjonen frå bøyene.

Fleire målingar enn før

Tidlegare var forskarane avhengige av at målingar av temperatur, salthaldigheit og trykk vart gjort frå båt, noko som gav færre målingar enn i dag i mange område fordi det særleg om vinteren vart gjort færre målingar på grunn av vêrforhold. I tillegg var det eit problem at det ofte tok lang tid før målingane vart tilgjengelege for alle som trengte dei.
- No vert registreringane sendt til datasenter på land via satellitt, og derfrå blir dei gjort tilgjengeleg for alle interesserte så fort som mogeleg, fortel Mork.

Dataene er i dag til stor nytte i operasjonell havvarsling, mellom anna brukar fleire klimasenter over heile verden dei til å forstå korleis havet påverkar klimaet. Til dømes blir dataene brukt i klimamodellar for sesong og mellomårlege varslingar og til å forbetre varsling av større periodiske klimahendingar som El Niño.

Må fornye bøyene

argoboye_49_hoyt.jpg
Målsetjinga til Argo-prosjektet er å ha 3000 operative Argo-bøyer, dette målet er det forventa at ein vil nå i løpet av året. Havforskingsinstituttet har satt ut 11 bøyer i Norskehavet, og av desse er det seks som framleis sender informasjon til land. Kvar bøye har ei levetid på omtrent fire år. Målet for forskarane er at det vert sett ut nye bøyer etter kvart som dei gamle sluttar å sende informasjon. For å få til denne utskiftinga i europeiske havområde, er det starta eit nytt EU-prosjekt som har fått namnet EuroArgo. Her deltek Havforskingsinstituttet saman med andre europeiske land. Målet med dette prosjektet er å få gjennomslag for at det er nødvendig å fornye bøyene etter kvart som dei sluttar å virke slik at talet på bøyer er stabilt. I tillegg vil ein arbeide for betre dataflyt og kvalitetssikring av data, at fleire og andre typar sensorar vert inkludert i bøyene og ein vil prøve å få til ei betre utnytting av informasjonen.
- Dei to siste bøyene som vi sette ut i fjor, har fått ekstra sensorar slik at dei også kan måle oksygen og klorofyll. At bøyene også kan måle slike biologiske parameter, gjer at dei blir endå nyttigare, og meir interessante for fleire brukarar, seier Kjell Arne Mork.

 

kontaktperson

forskar
Kjell Arne Mork
55 23 84 54

les meir

~meir om prosjektet ved Havforskingsinstituttet

~Argo-prosjektet si heimeside

~ meir om Argo-prosjektet

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Kjell Arne Mork
55 90 65 41