Den norske vårgytende silden er nå mengdeberegnet og aldersbestemt. Toktresultatene viser at den største silden ble funnet på de sørligste gyteområdene og lengst vest. Mengden som ble undersøkt fra møre til Vesterålen i perioden 16. februar til 5. mars ble beregnet til ca 6 millioner tonn. På grunn av høye sjøtemperaturer har gytingen startet tidligere i år enn før.

Amfipoden Phronima sedentaria er en sørlig art som blant annet holder til i Middelhavet. I november i fjor plukket imidlertid Havforskningsinstituttet den opp i Norskehavet. Skapningen fascinerer, ikke bare i kraft av sin nordlige "vandring", men også ved sin spesielle måte å formere seg på og sitt særegne utseende.

Under dagens opning av Det internasjonale polaråret deltar Havforskingsinstituttet på Rådhusplassen i Oslo, der det mellom anna vil bli vist eit innslag frå FF ”G.O. Sars” på storskjerm. Ramma rundt dagens arrangement er klima-, snø- og isaktivitetar for skulebarn, og over 3000 barn er venta på arrangementet.

Eit oppdrettsanlegg på Vestlandet blir no politietterforska i samband med rømming av laks etter at Havforskingsinstituttet har spora den rømde fisken tilbake til opphavsstaden. For fyrste gong er DNA frå laks brukt for å finne kjelda til rømming.

Få sildelarvar og ei 2006-årsklasse under middels er det førebelse resultatet for nordsjøsilda etter det internasjonale ungsildtoktet i Nordsjøen tidlegare i år. Resultata frå botntrålinga under det same toktet viser at 2006-årsklassene av torsk, hyse, kviting og augepål er svake, medan denne årsklassa av brisling er sterk.

Seltelling: "Nordsyssel" er nå vel framme i isen, posisjon er 15.mars kl 0800 lokal tid 71º50’ N/18º47’ W. Overfarten gikk greit, og tirsdag morgen ble last og to personer (Dagfinn Larsen fra Forsvaret og kunstmaler Ørnulf Opdahl) satt i land på Jan Mayen.

I juli 2007 blir det arrangert eit internasjonalt symposium i Bergen. Symposiet er ein del av det EU-finansierte Genimpact-prosjektet, der ein undersøker kva genetiske effektar akvakultur kan ha på villfisk. Bakgrunnen for prosjektet er at den mulige genetiske effekten som oppdrettsfisk kan ha på villfisk skaper bekymring både blant forskarar og befolkninga elles.

Etter en dags hektisk forberedelse i Bergen er MS Eros utrustet for kolmuletokt. Båten er nyombygget med senkekjøl og fem frekvens ekkolodd av samme type som vi bruker på våre forskningsfartøy. En prøvetakingskontainer er utrustet med det vi trenger til det biologiske arbeidet. Den er plassert godt i le i en notbinge, og fungerer som en varm og god arbeidsplass for prøvetakerne.

”Kvannøy” og ”Harvest” fann i førgårs att lodda, som no hadde samla seg i sjølve Ingøydjupet, og stod spreidd over eit noko større område enn før. Det vart teke fleire prøver av lodde i dette området. Modningsprosenten var frå 20 til heile 23,5%, noko som tyder på at denne er på veg mot land for å gyta. Lodda var frå 15 til 20 cm lang, med middellengde på 17,8 cm. Middelvekta var 28,0 gram, og det var 60% hannar og 40% hoer i prøvene. Lodda stod no i stimar heilt til overflata.

Rundt middagstider 1. mars såg ”Kvannøy” loddestimar knapt 10 nautiske mil nord av Slettnes. Dei var då på veg til Båtsfjord for å skifta ein trålsonde, og fekk difor ikkje teke prøver eller kartlagt nøye kor stort område det dreidde seg om. Det tyktes likevel vera eit relativt lite område. ”G.O. Sars” var også i området og tok ein prøve, som viste at lodda var frå 14 til 19,5 cm med middellengde 17,3 cm, og med middelvekt på 27,2 g. Dei fekk også sild i same trålhalet, så i dette området er det altså ein blanding av sild og lodde.

Metodetoktet, der vi har prøvd å kartlegge loddeinnsiget ved hjelp av tre fiskefartøy, vart avslutta i går, søndag. I tida frametter vil vi no gå gjennom materialet som er innsamla, og vurdera kva vi har lært av dette. I denne prosessen vil også representantar både for fartøya som har delteke og representantane frå Fiskarlaget i prosjektgruppa verta inviterte med. Det første som skal skje er likevel at vi skal utveksla erfaringar og informasjon med våre russiske kollegaer, som har hatt ei liknande øving i russisk økonomisk sone. Dette vil skje under det årlege møtet mellom PINRO og Havforskingsinstituttet som byrjar i Murmansk i morgon.

Medan leitebåtane har arbeidd på Austfinnmarka dei siste dagane, har også ”Gardar” gjort seg ferdig med målingane av lodda som vart funnen i Ingøydjupet. Dei har brukt både ekkoloddmetodikk, sonarmetodikk og ”skipperskjønn” for å vurdere mengda. Det verkar som om måten lodda opptrer på gjer det svært vanskeleg å få pålitelege målingar med ekkolodd, sjølv om ein går særs tette kursar.

I går kveld mottok Odd Aksel Bergstad EU sin Descartes-pris for vitskapleg kommunikasjon 2006 på vegne av MAR-ECO-prosjektet. MAR-ECO vann dermed ein av dei fem Decartes-prisane som EU delar ut kvart år. Bergstad er forskar ved Havforskingsinstituttet, Forskingsstasjonen Flødevigen.

Då ”Kvannøy” og ”Harvest” kom seg ut etter uveret, fann dei ikkje att loddestimane dei hadde funne nord av Slettnes 1. mars. Truleg har desse stimane halde fram vestetter langs kysten. Båtane heldt difor fram austetter langs kysten, og dekka også dei ytre delane av Varangerfjorden.

"Nordsyssel" er ikke lenger alene i Vesterisen. "Jan Mayen" er kommet over med forskere og studenter fra Universitetet i Tromsø for å studere klappmyssens fysiologi. Lenger nord ligger "Lance" m/helikopter for å merke isbjørn med satellittmerker. Logistikken er med andre ord omfattende.

Lørdag 10.mars kl 18.00 starter Havforskningsinstituttets seltelletokt til Vesterisen med avgang fra Tromsø. For å gjennomføre toktet har vi leid inn MS "Nordsyssel", samme båt som i deler av året disponeres av Sysselmannen på Svalbard. Toktets formål er bestandsestimering av vesterisbestanden av klappmyss, hvis mulig også av grønlandssel.

Rapportene er her med siste nytt innenfor forskning på bl.a. bivirkninger av vaksinasjon, effekter av oppdrett, status for stortaren og hummerbestanden? Og lurer du på hva som er siste nytt for kysttorsken eller hvordan det er med forurensning i Nordsjøen, ja så finner du noe om det også. Når rapportene presenteres i dag vil også resultater fra det nylig avsluttede loddeleitingstoktet bli framlagt.

I Forvaltingsplan Barentshavet fekk Havforskingsinstituttet ansvaret for å leie arbeidet i overvakingsgruppa. 1. mars kunne leiar Knut Sunnanå overlevere gruppa sin første statusrapport til Geir Klaveness i Miljøverndepartementet, i tråd med mandatet i forvaltingsplanen.

Forskningsinstitutter over hele verden investerer nå i nye, stillegående fartøyer for å unngå at fisken unnviker fartøyet under mengdemålingstokt. Dette blir gjort etter anbefalinger fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Samtidig viser sammenlignende studier utført av Havforskningsinstituttet at det stillegående fartøyet "G.O. Sars" faktisk skaper sterkere og mer langvarige unnvikelsesreaksjoner hos sild enn det tradisjonelle fartøyet "Johan Hjort".

2006 er det varmeste året som noen gang er observert i Barentshavet. Temperaturen var i gjennomsnitt mer enn 1ºC over midlet og den varme trenden fortsetter inn i 2007. Januar 2007 var varmere enn fjoråret, og temperaturen var hele 1,55 ºC over gjennomsnittet. Det konkluderer norske og russiske klimaforskere etter et møte i Murmansk forrige uke.

På Fiskebåtredernes Forbund si heimeside vert det hevda at fiskarane har hatt eit fangsttap på mellom 300 og 500 millionar kroner fordi forskarane har basert rådgivinga på for dårleg kunnskap om lodda. Dette er feil.