Hopp til hovedteksten
lodde_200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Loddeleitinga avslutta

Metodetoktet, der vi har prøvd å kartlegge loddeinnsiget ved hjelp av tre fiskefartøy, vart avslutta i går, søndag. I tida frametter vil vi no gå gjennom materialet som er innsamla, og vurdera kva vi har lært av dette. I denne prosessen vil også representantar både for fartøya som har delteke og representantane frå Fiskarlaget i prosjektgruppa verta inviterte med. Det første som skal skje er likevel at vi skal utveksla erfaringar og informasjon med våre russiske kollegaer, som har hatt ei liknande øving i russisk økonomisk sone. Dette vil skje under det årlege møtet mellom PINRO og Havforskingsinstituttet som byrjar i Murmansk i morgon.

Det er difor altfor tidleg å oppsummera. Men årets loddeinnsig synest å ha vore eit svært typisk innsig, der hovudtyngda av lodde kom frå aust inn mot Varangerhalvøya rundt 10. mars, medan eit vestleg innsig kom sørover over Nordkappbanken og Ingøydjupet mellom ei og to veker tidlegare. Gytinga syntest å ta til i Austfinnmark rundt midten av mars, men det er enno usikkert kor og når gytinga i vest vil føregå. Dette er ulikt det vi opplevde i fjor, då praktisk talt all lodda gjekk vestover, det var svært lite gyting aust av Nordkapp og ein del gytte så langt vest som i Vesterålen.

 

Når det gjeld det metodiske utbytet er det også for tidleg å konkludera. Vi har fått stadfest det vi har opplevd mange gonger før, at dei hurtige endringane i fordeling, den flekkvise fordelinga av dei mange små og tette stimane, fordelinga av sild og lodde i same området, og fordelinga av stimar høgt i sjøen, gjer det svært vanskeleg å få eit akustisk mål på lodda ved hjelp av ekkolodd på denne tida. I tillegg kjem problema med at vi ikkje har gode målingar av lodda sin akustiske målstyrke når ho står slik fordelt. Det finst nokre få eksperimentelle målingar som viser at dersom vi brukar den same målstyrken som under dei akustiske undersøkingane om hausten så vil vi overestimera mengda monaleg når ho står så høgt i sjøen. Dersom vi skulle ønskja å halda fram med slike undersøkingar som dette, vil difor det viktigaste vera å gjera målstyrkemålingar for å kunna rekna om ekkoloddmålingane til fiskemengde, og endå viktigare, å utvikla omrekningsfaktorar for å ta i bruk sonar til dette formålet.

 

kontakt

Toktansvarlig lodde
Harald Gjøsæter
tlf. 55 23 84 17

les meir

tidlegare artiklar frå toktet

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet