Hopp til hovedteksten
barentshavet150.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Utviklingen i Barentshavets fiskebestander må nyanseres

Barentshavets økosystem kan deles i to hovedkomponenter. Nord for polarfronten (om sommeren) og iskanten (om vinteren) finner vi det arktiske økosystemet som domineres av arktiske dyreplanktonarter som ishavsåte og amfipoder, mens polartorsken dominerer blant fiskeartene. Sel og isbjørn finner vi på toppen av næringskjeden i dette systemet. Lodda er i en mellomstilling. Den beiter i det arktiske økosystemet om sommeren, men om våren vandrer den inn i det atlantiske økosystemet i det sentrale og sørlige Barentshavet for å gyte langs Finnmarkskysten. I det atlantiske økosystemet er raudåta nøkkelorganismen blant dyreplanktonartene, mens torsk og sild er to av de dominerende fiskeartene.

Med de langperiodiske havklimaendringene som vi har sett i hele Nordatlanteren og i Arktis siden 1960-tallet, har den langperiodiske (midlere) sjøtemperaturen økt med ca. 0,7 grader i den atlantiske delen av Barentshavet. Dette har gitt bedre produksjonsforhold for både plankton og fisk i denne sørlige delen av Barentshavet. Samlet sett overstiger denne produksjonsøkningen reduksjon i planktonproduksjonen i den nordlige.

To sider av klimaendringer og endrede vekstbetingelser

Klimaendringen har ikke bare økt temperaturen; det har også gitt et større areal for den sørlige delen av Barentshavets økosystem. Derfor har også de atlantiske fiskeartene inntatt større deler av Barentshavet, både lenger nord og lenger øst. Arter som makrell og kolmule, som er tilpasset et enda varmere klima enn sild og torsk, har også begynt å besøke Barentshavet sommerstid. Dette er arter som i kaldere perioder finnes svært sjelden i Barentshavet. På den måten er vekstbetingelsene for atlantiske marine organismer i Barentshavet blitt vesentlig bedre som følge av det varmere klimaet, mens leveområdene for de arktiske organismene er blitt innsnevret. Det er altså to sider av klimaendringer i Barentshavet som gjør at utviklingen må nyanseres.

Torsk og gode naturgitte betingelser

Torsk er en av artene som gjennom de siste årene er blitt satt under et sterkt fiskepress i Barentshavet. Likevel har bestanden til nå greid seg forholdsvis bra. Dette skyldes de gode naturgitte betingelsene i form av varmere klima og gode planktonforhold som vi har opplevd i den atlantiske delen av Barentshavets marine økosystem. Vi kan ikke vente at denne høye produksjonen vil fortsette uavbrutt. Noen år med kaldere klima vil kunne forverre tilstanden for torsken raskt og drastisk med det fiskepresset vi har i dag.

 

 

Kontaktpersoner:

Forsker Svein Sundby, tlf. 55 23 84 68

Forskningsdirektør Ole Arve Misund, mob. 911 74 186

Kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft, mob. 913 80 629
 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621