Med de langperiodiske havklimaendringene som vi har sett i hele Nordatlanteren og i Arktis siden 1960-tallet, har den langperiodiske (midlere) sjøtemperaturen økt med ca. 0,7 grader i den atlantiske delen av Barentshavet. Dette har gitt bedre produksjonsforhold for både plankton og fisk i denne sørlige delen av Barentshavet. Samlet sett overstiger denne produksjonsøkningen reduksjon i planktonproduksjonen i den nordlige.

To sider av klimaendringer og endrede vekstbetingelser

Klimaendringen har ikke bare økt temperaturen; det har også gitt et større areal for den sørlige delen av Barentshavets økosystem. Derfor har også de atlantiske fiskeartene inntatt større deler av Barentshavet, både lenger nord og lenger øst. Arter som makrell og kolmule, som er tilpasset et enda varmere klima enn sild og torsk, har også begynt å besøke Barentshavet sommerstid. Dette er arter som i kaldere perioder finnes svært sjelden i Barentshavet. På den måten er vekstbetingelsene for atlantiske marine organismer i Barentshavet blitt vesentlig bedre som følge av det varmere klimaet, mens leveområdene for de arktiske organismene er blitt innsnevret. Det er altså to sider av klimaendringer i Barentshavet som gjør at utviklingen må nyanseres.

Torsk og gode naturgitte betingelser

Torsk er en av artene som gjennom de siste årene er blitt satt under et sterkt fiskepress i Barentshavet. Likevel har bestanden til nå greid seg forholdsvis bra. Dette skyldes de gode naturgitte betingelsene i form av varmere klima og gode planktonforhold som vi har opplevd i den atlantiske delen av Barentshavets marine økosystem. Vi kan ikke vente at denne høye produksjonen vil fortsette uavbrutt. Noen år med kaldere klima vil kunne forverre tilstanden for torsken raskt og drastisk med det fiskepresset vi har i dag.