Havforskningsinstituttet mener derimot det ikke er riktig, og heller ikke i tråd med internasjonale konvensjoner, å sette rømt oppdrettslaks på svartlisten sammen med introduserte arter. Laks fra norske oppdrettsanlegg er avlet fram fra laksestammer i norske elver. Den laksen som i dag står i merdene er sjette og sjuende generasjon i en slik avlslinje. Biologisk sett kan oppdrettslaks ikke regnes som en egen art. At vill- og oppdrettslaks tilhører samme art gjør også at de er i stand til å reprodusere seg sammen, noe som kan føre til genetiske endringer i stammene.
Ved Havforskningsinstituttet har det de senere år vært arbeidet målrettet med å kartlegge konsekvensene av rømt oppdrettsfisk. I 2006 leverte vi en oppsummering av kunnskapsstatus til Norges forskningsråd og de er publisert i Forskningsrådets bok Fra merd til mat.
Havforskningsinstituttet har ansvar for å gi råd til våre myndigheter om forvaltningen av norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. Det innebærer også at vi har ansvar for å skaffe fram kunnskap om konsekvenser av rømming fra oppdrettsanlegg og å gi råd om hvordan det bør håndteres. Havforskningsinstituttets kunnskap er ikke med i grunnlaget for risikovurderingen.
[31.05.07]
Kontaktpersoner:Adm. dir Tore Nepstad, Programleder Karin Boxaspen, Faggruppeleder Terje Svåsand, Kommunikasjonsdirektør Les ogsåkap. miljø (genetiske interaksjoner) Internasjonalt symposium om genetiske interaksjoner fra oppdrett Kjelda til rømt laks spora med DNA Rømt fisk ikke frikjent av lav overlevelse ![]() Fisken og havet nr.11-2003 |
