Villfisk er ikke spesielt frisk og oppdrettsfisk er ikke spesielt syk. Sykdom er en del av naturen, og sykdomsfrihet kan gjerne betraktes som noe unaturlig, går det fram av en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Diseases of Aquatic Organisms. Forfatter av artikkelen er Øivind Bergh, leder for Havforskningsinstituttets faggruppe Helse.

12. februar i år fant Kystvakten et drivende skrog ved Buagrunn utenfor 12 mila vestafor Kristiansund. Skroget hadde da sannsynligvis vært i norsk farvann i flere uker/måneder, og var overgrodd av andeskjell. Da det ble funnet viste den rosa stilken på skjellene at de fortsatt var levende.

Undersøkelser Havforskningsinstituttet har gjort i høstfisket på strekningen Hvaler-Farsund viser en betydelig nedgang i forekomst av større torsk i Ytre Oslofjord de siste 22 årene. Fra Arendal og vestover ser en ikke en slik nedgang i forekomstene av større torsk, men heller en svak oppgang.

Mandag legger Det internasjonale råd for havforskning, ICES, fram sine råd om kvoter for en rekke viktige fiskebestander. Faggruppeleder Reidar Toresen er norsk representant i Den rådgivende komité for fiskeriforvaltning, ACFM. Han er tilbake på Havforskningsinstituttet mandag 4. juni, og vi inviterer da til pressekonferanse på vårt hovedbygg i Nordnesgaten 50 kl. 1100.

Denne uken skal Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret teste ut sin nyanskaffede Glider. Dette er en ubemannet undervannsfarkost som skal seile sakte over lange avstander, for eksempel frem og tilbake til Storbritannia, og gjøre kontinuerlige målinger fra overflaten til bunn (maks 1000 m). Hver gang farkosten er ved overflaten sendes målingene via satellitt til land, samtidig som vi da kan endre den forhåndsprogrammerte seilingsruten.

Barentshavets økosystem kan deles i to hovedkomponenter. Nord for polarfronten (om sommeren) og iskanten (om vinteren) finner vi det arktiske økosystemet som domineres av arktiske dyreplanktonarter som ishavsåte og amfipoder, mens polartorsken dominerer blant fiskeartene. Sel og isbjørn finner vi på toppen av næringskjeden i dette systemet. Lodda er i en mellomstilling. Den beiter i det arktiske økosystemet om sommeren, men om våren vandrer den inn i det atlantiske økosystemet i det sentrale og sørlige Barentshavet for å gyte langs Finnmarkskysten. I det atlantiske økosystemet er raudåta nøkkelorganismen blant dyreplanktonartene, mens torsk og sild er to av de dominerende fiskeartene.

På svartlisten som Artsdatabanken la fram i dag er rømt oppdrettslaks listet som en fremmed art som utgjør høy risiko for stedegent biologisk mangfold. Havforskningsinstituttet mener at fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg utgjør en miljøtrussel for de ville laksestammene. Arbeidet som Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang for å få bukt med rømming fra oppdrettsanlegg er derfor av svært viktig og i tråd med våre faglige råd.