Hopp til hovedteksten
garnstasjoner350.gif
Utskriftsvennlig versjon

Nedgang i forekomstene av stor torsk i Ytre Oslofjord

Undersøkelser Havforskningsinstituttet har gjort i høstfisket på strekningen Hvaler-Farsund viser en betydelig nedgang i forekomst av større torsk i Ytre Oslofjord de siste 22 årene. Fra Arendal og vestover ser en ikke en slik nedgang i forekomstene av større torsk, men heller en svak oppgang.

Undersøkelsene er gjort i perioden 1984-1990 og 2001-2005. Høstfisket ble tatt opp igjen i 2001 fordi kystfiskere i 1999-2000 rapporterte om lave torskefangster på Skagerrakkysten og i Ytre Oslofjord. Det ble fisket med trollgarn på de samme stasjonene og til samme tid på året (november) for å se om mengde, dødelighet og kondisjon hadde endret seg i løpet av de siste 22 årene.

 

Økt beskatning

Resultatene fra undersøkelsene viser en betydelig nedgang i forekomst av voksen torsk i Ytre Oslofjord fra 1984-1990 til 2001-2005, mens forekomsten av yngel ikke har gått tilsvarende ned. Det finnes ikke data som viser at utvandring av voksen torsk er en sannsynlig årsak til nedgangen. Fra Arendal og vestover ser man ikke den samme nedgangen i forekomst av større torsk mellom de to periodene, heller en svak oppgang.

Økt beskatning vurderes av forskerne som den enkeltfaktoren som har størst effekt på nedgang i forekomstene av større torsk i Ytre Oslofjord, sammen med økende predasjon fra skarv. Mye torskeyngel tas også som bifangst i åleruser og andre redskaper, samtidig som det er mye sel i området. Det er derfor rimelig å anta at høy beskatning på ung torsk både fra menneske, sel og skarv totalt sett kan ha redusert bestandene av voksen fisk.

Temperatur

Det har vært en gjennomsnittlig temperaturøkning i Skagerrakområdet i perioden 1988-2000. Både vinter og vår har det vært en økning i gjennomsnittstemperaturen på mer enn 1 °C gjennom store deler av vannsøyla. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan en slik klimaendring skulle kunne påvirke torskebestanden mer i den østligste delen av Skagerrak enn i områdene fra Telemark og vestover.

kysttorsk350.jpg

Denne kysttorsken er merket med et gult merke på ryggen. Dersom merket leveres inn, gir det forskerne verdifull informasjon om torskens vandring etc.

Vekst og vekt

I vekstmønstrene finnes to trender. Lengde og vekt ved alder øker fra den første undersøkelsesperioden (1984–1990) til perioden 2001–2005, og fra øst til vest. Det synes ikke å være klare trender i middelvektene over tid, men generelt er fisk fra det østlige områdene noe lettere enn fisk fra vest.

Ca. 60 % av antall torsk som ble fanget før 2000 var over 0,5 kg. Etter 2000 lå fangstene i Hvaler og Hvasser alltid under, og fangstene fra Jomfruland som oftest under denne grensen. Fangstene fra Flødevigen hadde som oftest over 70 % torsk over 0,5 kg. I fangstene fra Hvaler og de tre vestlige områdene veide alltid mer enn 70 % av torsken over 0,5 kg.

Kysttorsken i Skagerrak

Kysttorsken har historisk vært den viktigste fiskearten på Skagerrakkysten. Langs denne kyststripen finnes en rekke lokale bestander av kysttorsk. Disse kan ha en utstrekning på bare noen titalls km og er assosiert med spesifikke fjordsystemer. Merkeforsøk indikerer også at kysttorsken er relativt stasjonær. De beskyttede fjordsystemene er trolig viktige gyteområder for kysttorsken, og gyting inne i beskyttede fjordbassenger vil med stor sannsynlighet bida til å styrke den lokale bestandsstrukturen, ettersom egg og larver i mindre grad vil spre seg langs kysten og blande seg med avkom fra omkringliggende bestander.

Torsken på Skagerrakkysten blir kjønnsmoden allerede som 2–4 åring, og gyter i februar–mars/april. Yngelen bunnslår seg på grunt vann i fjorder og bukter i mai–juni og holder seg her til vannet blir kaldt om høsten, før de gjerne trekker ut på litt dypere vann.

Fangst

Vi vet lite om hvor mye torsk som landes på Skagerrakkysten. Omkring 1000 tonn per år rapporteres via offentlige omsetningskanaler, men trolig er dette bare en liten del av det som rapporteres. Det tas betydelige mengder torsk av hobbyfiskere, og det er også grunn til å tro at det fiskes en god del som omsettes utenfor det offisielle systemet. Dessuten tas det en god del småtorsk som bifangst, blant annet i åleruser og trollgarn. Denne fisken dør, men kommer ikke med i statistikken.

Det finnes foreløpig ingen bestandsmål for voksen torsk på Skagerrakkysten, og heller ikke noe objektivt mål for om bestanden øker eller avtar. Derimot har forskerne et rimelig godt bilde av rekrutteringen basert på de årlige strandnotundersøkelsene som Havforskningsinstituttet gjennomfører på Skagerrakkysten.

 

 

Les også

- Hele rapporten Torsk på Skagerrakkysten; mengde, dødelighet og kondisjon

Kontaktpersoner:

Forsker Jakob Gjøsæter,
tlf. 37 05 90 14

Forsker Jan Atle Knutsen,
tlf. 37 05 90 28

mer om

- kysttorsk

- kysttorsk og merking
 

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak