MAR-ECO har hatt en aktiv rekruttering av studenter i mange land, også ved ulike institusjoner i Norge. Flere avhandlinger og oppgaver er generert, og nå disputerer Inge Fossen ved UiB.

- Kystsonen er en arena hvor det er viktig å få til sameksistens mellom brukerne som blant annet består av fiskere, turistnæringen, oppdrettere og de som driver sjøtransport. Jeg vil benytte denne anledningen til å minne dere på at når vi politikere får saker relatert til kystsonen på vårt bord, er det svært viktig for oss å ha solid vitenskap som grunnlag for våre beslutninger.

2. juli 2007 starter det internasjonale symposiet "Genetic Impacts from Aquaculture: Meeting the Challenge in Europe" i Bergen. Symposiet markerer slutten på det EU-finansierte Genimpact-prosjektet, som har samlet europeisk kunnskap om genetiske effekter akvakultur på villfisk.

I sommer gjennomfører Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet en informasjonskampanje langs Skagerrakkysten for å fortelle hyttefolk og fastboende at hummeren i dette området er fredet om sommeren og helt frem til 1. oktober.

10.-14. juni samles 170 deltakere fra 35 land i Arendal for å diskutere forvaltning av liv, miljø og arealer i kystsonen. Det er Havforskningsinstituttet som arrangerer konferansen innen dette relativt nye og tverrfaglige feltet. Nøkkelspørsmålet som stilles, er hvordan man kan balansere hensynet til verdiskaping, vern og rekreasjon langs kysten.

Bifangst av kongekrabbe under rognkjeksfisket har lenge vore eit stort problem sidan begge artane gyt på same tid og stad, men no kan løysinga vere funnen. I eit forsøk utført av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet har det blitt satt inn eit skjørt av finmaska not under sjølve rognkjeks-garnet, og på denne måten unngår fiskarane at garnet vert fullt av kongekrabbe.

Årets produksjon i Parisvatnet i Øygarden ser ut til å verte rundt 600.000 yngel. Det er eit av dei beste resultata som er oppnådd sidan yngelproduksjonen starta i Parisvatnet i 1987. Stamfisken som er brukt i år er resultat av eit omfattande forskingsarbeid, og den har eit spesielt genetisk merke som blir overført til avkommet. Fisk som har dette merket, har eit bestemt båndmønster i eit muskelprotein. Mønsteret er lett å identifisere ved hjelp av relativt enkle analysemetodar.

Arbeidsgruppen som har utredet nytt, norsk isgående forskningsfartøy leverte i dag sin rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. Gruppen foreslår at fartøyet bygges i statlig regi, eies av Norsk Polarinstitutt og får hjemmehavn i Tromsø. Videre at eierskapet til fartøyet ut fra bidrag til driftsmidler og faglige behov bør ligge hos Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og universitetene i Tromsø og Bergen.