Hopp til hovedteksten
osters_400.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Funnet stillehavsøsters i Norge?

I Norge finnes det kun én naturlig østersart, europeisk flatøsters, som på latin heter Ostrea edulis – den "den spiselige østers". Stillehavsøstersen, som importeres som mat til Norge, er uønsket i norske farvann, og det er strengt forbudt å sette dem ut. Ta gjerne kontakt med Havforskningsinstituttet hvis du finner stillehavsøsters i sjøen.

Den europeiske flatøstersen er ganske varmekjær og har en spredt utbredelse langs norskekysten –  for det meste på Sørlandet, men også på egnede lokaliteter nordover til Trøndelag. I det meste av Europa er imidlertid bestandene av flatøsters svært redusert på grunn av parasittsykdommen bonamiose.

Truet av sykdom

Veterinærinstituttet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet i en årrekke overvåket norsk flatøsters, uten å kunne påvise bonamiose. Det er avgjørende for skjellnæringen og for forvaltningen av de norske østersbestandene at denne sykdommen ikke kommer til norske farvann, og vi ønsker derfor ingen innførsel av levende østers til Norge. 

Stillehavsøstersen uønsket

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) ble innført til Europa på 1960-tallet for å erstatte de utdøende, opprinnelige østersbestandene. Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og formerer seg nå fritt i mange områder i Mellom-Europa – så effektivt at den enkelte steder fortrenger andre arter. På tross av at den er en viktig oppdrettsart, ser man nå med bekymring på stillehavsøstersens evne til å spre seg.

I en kort periode på 1970 og -80-tallet ble det produsert stillehavsøsters i et par norske dyrkingsanlegg. Etter at denne produksjonen ble avsluttet, ble det importert levende skjell som matvare – forvaltet under et annet regelverk enn oppdrettet. Det er strengt forbudt å sette importert, levende østers ut i sjøen, og stillehavsøstersen regnes som en såkalt eksotisk art i Norge. Den er en av de artene som i dag er satt på svartelisten over uønskede arter i Norge.

Meld fra om funn

Det er gjort funn av forvillet stillehavsøsters på Sørlandet, og Havforskningsinstituttet har gjort studier som viser at den kan formere seg i norske farvann. Det er blant annet funnet lokalt reprodusert yngel i et tidligere østersanlegg i Hordaland. Havforskningsinstituttet er interessert i informasjon om funn av stillehavsøsters, gjerne med foto.

Det er relativt enkelt å skille flatøsters og stillehavsøsters fra hverandre. Flatøstersen har en rund skallfasong og ganske flate skall. Strukturen i skallet er riflet/flaket. Stillehavsøstersen er mer avlang og har et dypere underskall og en grovere, mer bølget struktur i skallet (se bilde). 

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847