Hopp til hovedteksten
brisling180.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Prognoser for brislingfisket 2007

Havforskningsinstituttet gir årlige prognoser for fangstgrunnlaget basert på akustiske mengdemålinger av 0-gruppe brisling. Disse ligger til grunn når fangstvolumet avtales mellom Norges sildesalgslag og industrien. Høsten 2006 ble det generelt registrert svært tynne forekomster av 0-gruppe brisling. Dette indikerer at fangstgrunnlag for fisket i 2007 fortsatt blir lavt og at totale landinger blir i samme størrelsesorden som i 2006.

I flere av fjordene vil forekomster av eldre brisling kunne gi bidrag til fangstgrunnlaget. Dette gjelder spesielt for Hardanger-Sunnhordland, Romsdalen og Oslofjorden.

Endring i planktonsammensetningen

Det er ikke klart hva som kan være årsaken til den dårlige rekrutteringen av brisling de siste årene. Brislingen gyter i vestlandsfjordene og i fjordene på Skagerrakkysten, men vi kjenner lite til populasjonsstrukturen, rekrutteringsprosesser og vandringer innen fjorder og mellom kyst-og fjordområdene. Den spiser dyreplankton og det er dokumentert fra Nordsjøen at det har vært en endring i sammensetningen ved at mer varmekjære arter har ”forskjøvet” utbredelsen av mer kaldtvannsformer nordover. Denne endringen i sammensetning kan ha preget forholdene inne i fjordene og dermed gitt mindre gunstige ernæringsforhold.

Brisling er ettertraktet som næring for andre marine organismer, men det foreligger ingen dokumentasjon på bestandsutviklingen av aktuelle predatorer i de aktuelle områdene for sammenlikning. Det er store kunnskapshull når det gjelder brislingens rolle og plass i fjordøkosystemene. Det er de siste årene registrert små forekomster av mussa i vestlandsfjordene og det er tvilsomt om de vil påvirke årets brislingfiske.

brislingoversikt600.gif

Kystbrisling. 0-gruppe indekser for perioden 1999-2006, samt landinger i 2005 og 2006.
Klikk på tabellen for å se større versjon.

Redusert reproduksjonsevne

Status i kystbestanden av brisling er ikke kjent, men det er sterke indikasjoner på at bestandsnivået er lavt og at reproduksjonsevnen er redusert. Bestanden høstes sannsynligvis ikke bærekraftig. Det er få årsklasser i bestanden, med 0-/1-gr som dominerende. Det er disse som danner basis for fisket. Toktdata tyder på at det har vært flere år med svake årsklasser som har rekruttert bestanden. Samlet vurdering av bestanden i fjordene viser nedadgående trend i landinger og 0-gruppe indeks over lang tid.

Ikke forvaltningsråd for brislingfiske

Et år gammel kystbrisling er tradisjonelt en viktig ressurs for hermetikkindustrien. Det har fra gammelt av vært antatt at kystbrislingen hovedsakelig rekrutteres fra eksterne gyteområder, i Skagerrak/Nordsjøen, og en har derfor ikke gitt forvaltningsråd for denne bestanden. Den forvaltes ikke med fastsettelse av kvoter, men Norges Sildesalgslag har myndighet til å forhandle med industrien om et fangstuttak. De siste årene har det vært landet langt mindre enn de ca. 3 500 tonnene som industrien har etterspurt. Fangstgrunnlaget har gjennomgående vært dårlig, med små forekomster av 1-gruppe fisk. Dette skyldes først og fremst dårlig rekruttering av brisling til fjordene, men kan også skyldes dårlig vekst og overlevelse.

Fjorårets fiske

I 2006 ble det landet 1650 tonn fjordbrisling. Dette var en reduksjon i forhold til året før med 2 000 t, men en økning sammenliknet med landingene i 2004 (1500t). I Sognefjorden viste sesongen 2006 å gi et dårlig utbytte, noe som antas å forklares med dårlig overleving av småfallen brisling. For kystområdene øst for Lindesnes var det en reduksjon i de totale landingene fra 710 tonn i 2005 til vel 300 tonn i 2006. I Oslofjorden har brislingfisket de siste årene først og fremst vært orientert mot fangster av stor, eldre brisling (ansjosbrisling), tatt hovedsakelig i fjerde kvartal. I slutten av desember 2006 ble det tatt gode fangster ansjos-brisling i ytre Oslofjord. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene på nyåret 2007, ga gode fangster ansjosbrisling i dette området.

Starten for brislingprognosene

Havforskningsinstituttet har siden 1968 gjennomført kartlegging av forekomst og utbredelse av 0-gruppe brisling og mussa i kyst-og fjordområdene. Undersøkelsene startet opp med å undersøke forholdene i fjordene på Vestlandet og er senere utvidet nordover til Varanger og fra 1994 til også å inkludere kyst-og fjordområder øst for Lindesnes. Toktet gjennomføres årlig i perioden oktober-desember. Et av hovedmålene er å skaffe grunnlag for prognoser for neste års brislingfiske. Prognosene er basert på akustiske mengdemålinger av 0-gruppe brisling (årets yngel) i de enkelte fjordene.

Brislingfisket er et sesongfiske

I dag foregår det hovedsakelig fra slutten av august til midten av desember, mens det tidligere var et mer sommerfiske. Industrien har spesifikke krav til fiskens kvalitet (størrelse og fettinnhold) og dette blir hvert år sjekket forut for åpning av fisket (prøvefiske). En fjord eller fjordavsnitt blir ikke åpnet for brislingfiske dersom fisken ikke holder mål med hensyn på kvalitet.

 

 

Les

~ hele prognosen
 

Kontaktpersoner:

Else Torstensen, tlf. 37 05 90 53

Jostein Røttingen, tlf. 55 23 84 12

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Else Torstensen
958 72 665