Hopp til hovedteksten
sjoanl_150.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrett av steril fisk

Bruk av steril fisk i oppdrett kan være en gunstig metode for å redusere den genetiske påvirkningen rømt oppdrettfisk har på villfisk. Dagens teknikker for å sterilisere fisk har imidlertid negative effekter på fiskevelferd og produksjonsresultat, og det er derfor problematisk å entydig anbefale bruk av for eksempel steril laks i oppdrett.

I dag kan en lage steril fisk enten ved å krysse arter (artshybrider), eller ved å produsere triploider, det vil si at fiskene får tre kromosompar isteden for to. De fleste arter av laksefisk kan krysses med hverandre, men krysningene har vanligvis lav overlevelse og avviker mye i utseende fra de opprinnelige artene. Noen av dem kan også bli kjønnsmodne. Hybrider har derfor ingen praktisk betydning i oppdrett. Triploid fisk har et kromosomsett mer enn det som er normalt for arten, og er i vanlig bruk flere steder i verden. Det er også foreslått at fisk kan steriliseres ved hjelp av vaksinering og ulike genteknologiske metoder, men disse metodene er fortsatt på idéstadiet.

Kommersielt oppdrett av triploider

De fleste artene som oppdrettes i dag kan gjøres triploide ved hjelp av temperatursjokk, men hos arter med store egg (f.eks. laks) har det vist seg at andelen triploide etter varmebehandling kan variere mye, og varmesjokk gir ofte høy dødelighet på eggene.

Innen oppdrett av laks har triploider vært prøvd i Canada, Skottland og Tasmania, men dette har så langt fått liten utbredelse. I damproduksjon av ørret og regnbueørret i porsjonsstørrelse er imidlertid triploidene populære. Innen oppdrett av stillehavsøsters utgjør triploider rundt 50 %, og brukes fordi disse skjellene har bedre fylningsgrad og ikke går gjennom den kvalitetsforringende gytingen.

Er det aktuelt å ta i bruk triploid laks i Norge?

Hovedproblemet for den triploide laksen er at den ser ut til å være mer utsatt for et dårlig oppdrettsmiljø. Forsøk på Havforskningsinstituttet på 1990-tallet viste at den triploide laksen vokste like godt, hadde like god slaktekvalitet samt lav dødelighet og lav forekomst av feilutvikling når den ble holdt under gode miljøbetingelser i sjøvannskar. Derimot fikk den større problemer når den ble holdt i konvensjonelle merder med et mer variabelt oppdrettsmiljø. Derfor er det behov for en nærmere kartlegging av fiskevelferd hos triploid laks under ulike miljøforhold, og en må finne ut om det er realistisk å sikre et godt nok oppdrettsmiljø for triploid laks i oppdrett. En må også vurdere om en eventuelt økt risiko for redusert fiskevelferd hos triploid laks er akseptabel i forhold til gevinsten ved å sikre villaksen mot negative effekter av oppdrettsfisk.

Bruk av triploid laks kan også ha positive effekter på fiskevelferd. Ved bruk av rene hunnfiskpopulasjoner av triploid laks unngår en de negative effektene som kjønnsmodning har. Kjønnsmoden laks som holdes i sjøvann gjennom vinteren vil ha store problemer med å overleve, både på grunn av lav evne til å regulere vann og saltbalanse i sjøvann og på grunn av sterkt reduserte kroppsreserver. Bruk av triploid laks kan dermed ha både negative og positive effekter på fiskevelferd.  Før en kan konkludere med om det er forsvarlig å anbefale eller påby bruk av triploid laks i oppdrett, vil det derfor være behov for en grundig vitenskapelig dokumentasjon av hvordan triploid laks klarer seg under de produksjonsforholdene som er vanlige i kommersielt oppdrett.

 

kontaktperson

Forsker Tom Hansen
tlf. 56 36 75 11
mob. 91 38 05 50

Forsker Geir Lasse Taranger
tlf. 55 23 63 73

les mer


Kap. 3.5, Kyst og havbruk 2007