Hopp til hovedteksten
art_framifr.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Gjennombrudd i kveiteoppdrett

Problemer med feil øyevandring og manglende pigmentering fører til at oppdrettere gjerne må sortere ut rundt halvparten av kveiteyngelen. Forskere ved Havforskningsinstituttet har utviklet en metode som i forsøk har gitt yngel med 85 prosent riktig øyevandring.

Kveiteyngelen er avhengig av levende fôr. Forskerne har nå funnet ut at yngelen ikke har godt av å spise hele tiden. Spisepauser regulert blant annet med perioder i mørke, gir en andel yngel med riktig øyevandring som er nærmere dobbelt så god som det kommersielle aktører oppnår.

Under forsøkene ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll fikk kveiteyngelen i kontrollgruppen fôr hele tiden med kontinuerlig lys. Dette førte til at bare 25 prosent av yngelen fikk fullstendig øyevandring. Regulering av fôrinntak ved hjelp av lys gir til sammenligning 85 prosent øyevandring.  – Resultatene fra forsøkene er entydige, og metoden vil kunne anvendes i alle kveiteyngelanlegg, opplyser forskerne Torstein Harboe og Anders Mangor-Jensen.

En av grunnene til at kommersielle kveiteoppdrettere oppnår mellom 40 og 60 prosent yngel med riktig øyevandring, er trolig at det er så store mengder yngel at de spiser opp alt fôret og dermed får spisepauser mellom fôringene.

cop_framifr.jpg


Kveiteyngel med riktig øyevandring og pigment.
Foto: Havforskningsinstituttet

Spesielle løsninger

Utfordringene i kveiteoppdrett har stått i kø siden oppstarten på begynnelsen av åttitallet. Alle faser fra stamfisk til yngel har krevd spesielle løsninger sammenlignet med andre arter. I dag finnes det en liten - men voksende - kommersiell produksjon av kveite som i hovedsak benytter metodene som er utviklet ved Havforskningsinstituttet. Lave produksjonstall har vært årsaken til så vel svært høye yngelpriser som svak vekst i matfiskproduksjonen.  De senere årene har kveiteyngelproduksjonen økt betraktelig. Årsaken til dette ligger i forbedringer hos enkeltoppdrettere heller enn generelle trender. 

Når 40 til 60 prosent av yngelen må sorteres ut på grunn av feil øyevandring og manglende pigmentering, er dette både et stort økonomisk problem for yngelprodusentene og et dyrevelferdsproblem. Dette gjelder i første rekke feil i øyevandring, siden feilpigmentering mer er et kosmetisk problem og som dessuten langt på vei kan løses ved riktig fôr. 

Dyrt problem

Ufullstendig øyevandring kan ikke påvises før yngelen er mer enn 3 mnd gammel og nær salgbar størrelse.  Det er dermed dyr yngel som sorteres ut.

Manglende eller ufullstendig øyevandring fører til at det venstre øyet blir liggende på undersiden av fisken etter at den har fått kroppsformen til en voksen flatfisk.  Denne fisken har også i de fleste tilfeller pigmentert underside for ytterligere å understreke at noe har gått galt under metamorfosen.  Ved Havforskningsinstituttet har man lenge arbeidet ut fra hypoteser om at metamorfose og øyevandring påvirkes av spesifikke komponenter i fôret, og at feil i øyevandring kan forbedres ved riktigere fôr.  Gjennom en rekke ernæringsforsøk har det imidlertid vist seg at forbedret kosthold bare i liten grad bidrar til øyevandring, i motsetning til pigmentering.  De resultatene man nå har oppnådd er basert på ensartede larvegrupper og kunnskap om miljøbetingelser i startfôringskarene. 

 

Kontaktpersoner

Torstein Harboe  
tlf. 56 18 22 65 

Anders Mangor-Jensen  
tlf. 56 18 22 63

Faggruppe Tidlige livsstadier