Hopp til hovedteksten
korall350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Ødela tsunamien økosystemet?

Tsunamien i Det indiske hav vest for Sumatra 26. desember 2004 rammet Indonesia og spesielt Aceh-provinsen med enorm styrke. Menneskelige og materielle tap var store, og man var redd for at tsunamien også hadde skadet det marine økosystemet og dermed svekket grunnlaget for fiskeri i området.

Etter tsunamien ble et samarbeidsprosjekt mellom indonesiske forskningsinstitusjoner, lokale myndigheter i Aceh og Havforskningsinstituttet startet. Med hjelp fra Verdensbanken og Den norske ambassaden i Jakarta ble det bestemt hvilke undersøkelser som skulle gjennomføres. Prosjektet består av tre hoveddeler og har en foreslått tidsramme fra 2005 til 2009. Det er foreløpig finansiert av Norge, men indonesierne vil gradvis overta både finansiering og gjennomføring.

Små effekter

På toktet i 2006 ble undersøkelsesområdet utvidet, og bunnkartleggingen var mer detaljert. Det ble ikke observert store effekter av tsunamien verken på bunndyrssamfunn, plankton eller fisk. Våre thailandske samarbeidspartnere har også undersøkt vestkysten av Thailand, og heller ikke der er det funnet store effekter på økosystemet. Naturen er ofte i stand til å håndtere store, naturlige hendelser. Menneskelig aktivitet som fører til temperaturøkning, utslipp av kjemikalier eller næringsstoffer kan ha mer alvorlige og langsiktige virkninger på økosystemet.
 

Hele økosystemet

Det første toktet ble gjennomført i juli-august 2005, og et tilsvarende tokt gikk i august-september 2006. Begge gangene deltok 35 indonesiske forskere og teknikere samt fem norske og tre thailandske forskere. Undersøkelsene tar for seg hele økosystemet og kombinerer oseanografi med undersøkelser av forurensning, plankton, bunndyr og
fisk samt prøvetaking av sedimenter. I tillegg gir en detaljert bunnkartlegging bedre forståelse av de ulike prosessene i havet. Ved å koble fiskeressurser som kan måles akustisk, mot topografi kan forskerne se interessante fordelingsmønstre. Undersøkelser over tid gir også bedre kunnskap om de langsiktige virkningene på fisk og andre marine organismer.

tsunami_kart350.jpg

Multistrålekart av barriererevet utenfor Nordvest-Sumatra. Rødt område er 20-30 m dypt. De grå og sorte merkene representerer forekomst av fisk målt akustisk og viser hvordan fisken er fordelt i forhold til topografien.

Avsetning av sand

Den mest åpenbare observasjonen på toktet i 2005, var avsetninger av mellom fem og 22 cm sand og grus på bunnen på de fleste undersøkte stedene. På barriererevet utenfor nordvestkysten av Sumatra var det mye sand. Dersom korallene blir ødelagt, vil det påvirke andre organismer som vokser på eller holder til i nærheten av dem. Man fryktet at de observerte endringene kunne ha konsekvenser for både fisk og andre marine organismer. Nærmere undersøkelser viste at det meste av sanden var korallsand som stammer fra revet. Tsunamien kan ha rotet opp sanden og spredd den ut på korallene, men det er usikkert siden vi ikke har bilder fra før tsunamien.

Ved havbunnskartleggingen på innsiden av Simeulue-øyene som ligger nær episentret for jordskjelvet, viste det seg at det hadde gått store undersjøiske ras. I området rundt rasstedet ble det observert mye reker og fisk.

korallsand350.jpg

Det var mye grov korallgrus på barriererevet. Prøver av sanden ble tatt av dykkere. Mye av sanden er forvitret fra revet.

 

Les mer

pdf16.jpg
om tsunami-prosjektet

Kontaktpersoner

Forsker Bjørn Serigstad
Tlf.: 55 23 69 64
 

Forsker
Tlf.: 55 23 85 33
 

Kontaktpersoner

Bjørn Serigstad
909 99 644