Av Tore Haug

Klappmyssunge. Foto: Kjell Arne Fagerheim.

For klappmyssen var det et problem at ungeproduksjonen, også kalt kastingen, skjedde over et stort område uten veldefinerte konsentrasjoner. Metodikken vi bruker gir best resultater når dyrene er konsentrert, men vi hadde en alternativ strategi som tar høyde for mer spredt kasting.

Bildene må analyseres

Nå bærer det hjem til nitide og tidkrevende bildeanalyser som til syvende og sist vil vise hvor vellykket tellingen har vært. Før resultatene fra analysene er klare er det umulig å si noe om årets ungeproduksjon for klappmyss i forhold til forrige telling i 2005.

Som for to år siden ser det ut til at det aller meste av kastingen har skjedd innenfor kjerneområdene for klappmyss i Vesterisen, i år mellom 72 og 74^oN. Sør og nord for dette har flyene observert svært lite dyr.

Klappmyssen var prioritert art under årets tellinger. Hvis mulig skulle toktet også dekke grønlandsselenes kasting. Vi fant et stort, konsentrert grønlandsselkast som ble fotografert da det befant seg mellom 73 05-73 33^oN og 15 30-14 15^oV. Også for grønlandsselene har vi observert mye spredt kasting utenfor hovedkastet.

"Nordsyssel" er nå på vei hjem. Vi beholder imidlertid våre to fly i Vesterisen noen dager til for å kunne gjennomføre flere fotograferinger dersom nye grønlandsselkast skulle dukke opp slik vi opplevde under tellingene i 2002.

Isbjørn merket

I årets forskningsprogram var det også lagt inn avliving og prøvetaking av en del dyr for vitenskapelige formål. Totalt 47 klappmyss ble tatt for å se nærmere på produksjonspotensial, miljøgiftbelastning og generell helsetilstand.

Våre isbjørnmerkende gjesteforskere fra Grønlands Naturinstitut har fått satt ut satellittsendere på 12 isbjørner under toktet. Vandringsmønsteret til disse bamsene i den nærmeste måneden vil forhåpentligvis fortelle oss noe om hvor stort problem predasjonspress fra isbjørn er for selynglingen i Vesterisen.