Hopp til hovedteksten
tralibolge.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Barentshavet er varmt - med mye yngel av pelagisk fisk

Havforskningsinstituttet og PINRO avsluttet årets økosystemtokt i Barentshavet før helgen. Havområdet er vesentlig varmere enn normalt, 0,5 - 1,5 °C høyere enn gjennomsnittet. Det ble funnet mye yngel av lodde og sild, men mengden torskeyngel er litt under middels. Uerbestanden har en positiv utvikling, det samme gjelder for lodde.

Hovedfunnene fra toktet kan oppsummeres slik:

  • Havet er vesentlig varmere enn normalt
  • Det ble funnet mye yngel av lodde og sild
  • Det er mindre hyse enn i rekordåret 2005, men også 2006-årsklassen av hyse er sterk  
  • Mengden av torskeyngel er litt under middels 
  • Den negative utviklingen hos uer er snudd, og 2006-årsklassen er over langtidsmiddelet 
  • Tobis, kolmule og havnål blir stadig mer utbredt i Barentshavet
  • Bestanden av lodde går opp, mens ungsildbestanden går ned

Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO har i fellesskap gjennomført økosystemtoktet med fem forskningsfartøy. Toktet har gått over en to-månedersperiode, og ble avsluttet 29. september. Alle nivåer av økosystemet er undersøkt med over 1000 trålstasjoner og kontinuerlige akustiske målinger. Forskerne som har deltatt på toktet fra norsk og russisk side har denne uken oppsummert resultatene i Kirkenes.

0-gruppeundersøkelser

En viktig del av toktet er de såkalte 0-gruppeundersøkelsene som kartlegger årets yngel av de viktigste bestandene. Dette er en indikator for den fremtidige utviklingen i bestandene, og alle indekser for yngelmengde viser de samme hovedtrendene:

  • 2006-årsklassen av lodde er den rikeste siden 1989
     
  • 2006-årsklassen av sild er godt over gjennomsnittet for perioden 1980-2006
     
  • 2006-årsklassen av hyse er svakere enn i rekordårene 2004 og 2005, men årsklassen kan likevel karakteriseres som sterk 
     
  • 2006-årsklassen av torsk er noe under langtidsmiddelet
     
  • Seien har hatt en markert tilbakegang fra rekordåret 2004 
     
  • Utviklingen i mengden ueryngel har vært positiv de seks siste årene. 2006-årsklassen er den beste siden 1995, og over gjennomsnittet for perioden 1965-2005

Akustiske undersøkelser

De akustiske undersøkelsene av pelagiske fiskebestander viste at loddebestanden fremdeles er på et lavt nivå, men betydelig høyere enn i fjor. Totalt ble det målt ca. 0,8 millioner tonn lodde, noe som er mer enn en dobling siden bunnåret 2005. Mengden modnende fisk i bestanden er også betydelig høyere enn i 2005, noe som skyldes bedre individuell vekst siste året.
 
I den sørlige delen av Barentshavet er sildemengdene kraftig redusert i forhold til i fjor. Vi fant 0,6 millioner tonn sild, hovedsakelig av den sterke 2004-årsklassen. Det er usikkert om hele nedgangen i 2004-årsklassen er reell eller om den skyldes at silda står vanskeligere til for mengemåling i år. Det ble også funnet sild av 2005- og 2003-årsklassene. Den sterke 2002-årsklassen har nå vandret ut av Barentshavet.

I den vestlige delen av havet fant vi betydelige mengder kolmule, hovedsakelig mellom ett og fire år gamle, og denne delen av bestanden utgjør 0,7 millioner tonn. Dette er litt mindre enn i fjor.

Bestanden av polartorsk ble i år målt til 1,9 millioner tonn. Det er høyere enn i 2005, og over gjennomsnittsnivået for perioden 1999-2004. 

Havklima

Temperaturen i overflatevannet i Barentshavet var 0,5 - 1,5 °C høyere enn gjennomsnittet. De største avvikene fra gjennomsnittstemperaturen ble målt sørvest for Svalbard og nordvest av Kapp Kanin. På snittet Fugløya - Bjørnøya målte vi den høyeste temperaturen siden disse målingene startet på femtitallet. Den høye vanntemperaturen skyldes stor innstrømming av varmt atlantisk vann fra Norskehavet.  

Sjøpattedyr og sjøfugl

Alle fartøyene var bemannet med sjøpattedyr- og sjøfuglobservatører. I løpet av toktet ble det observert 1769 sjøpattedyr av 19 arter. Den mest vanlige arten var kvitnos. Finnhval var den bardehvalarten som ble observert i størst antall og med den største utbredelsen. 

Hva er et økosystemtokt?

På et økosystemtokt samler vi inn informasjon om alle de økologisk viktige komponentene i økosystemet. I år har vi undersøkt temperatur, saltholdighet, næringssalter, plante- og dyreplankton, radioaktiv forurensing, bunnlevende organismer, fisk, reker, krabber, sel, hval og sjøfugl. Undersøkelsene er gjennomført i hele den isfrie delen av Barentshavet. Den gode geografiske og økologiske dekningen gjør oss i stand til å gi et situasjonsbilde av tilstanden til hele økosystemet i Barentshavet i august - september. Toktet er derfor et viktig steg på vegen mot en helhetlig og økosystembasert overvåking av våre marine økosystemer.

Årets tokt er akkurat avsluttet og mye etterarbeid gjenstår før vi kan trekke bastante konklusjoner om endringene i økosystemet i Barentshavet, men noen slående utviklingstrekk trer klart fram:

  • Tobis  - har økt i utbredelse flere ganger og finnes både ved kysten og i det sentrale Barentshavet
     - den kan være et viktig byttedyr
     
  • Havnål - er en nykommer i Barentshavet
     - den har spredd seg fra Nordsjøen i de siste fem årene
     - den er et næringsmessig blindspor, så vidt vi vet har ingen noen glede av å spise havnål

Det er godt å være predator i Barentshavet i 2006. Store mengder tobis, lodde, sild og store yngelbestander danner et variert næringsgrunnlag for beitende fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Harald Gjøsæter
414 79 177