Hopp til hovedteksten
sildefiske2_eff200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Overforenklet dommedagsprofeti

Science-artikkelen ”Impacts of biodiversity loss on Ocean Ecosystem Services”* har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Den presenterer en fremskriving av en negativ utvikling i verdens fiskerier som tilsier total kollaps i 2048. Men det er grunnlag for å hevde at dette er basert på en overforenklet og til dels meningsløs fremstilling.


Basert på data fra FAOs fiskeristatistikk presenterer artikkelen en tidsbasert oversikt som viser at 29 % av artene som det fiskes på nå (2003), vurderes som kollapset. Kollaps i artikkelen er definert som mindre enn 10 % av maksimal fangst av arten – en feil definisjon på kollaps ifølge forskningsdirektør Ole Arve Misund, som også mener det er feil å si at det er arter som kollapser, – det er fiskerier på spesifikke bestander som kollapser. Det finnes mange eksempler på fiskearter som fortsatt lever i havet i beste velgående selv om fiske på disse artene har kollapset.

Mengden av en spesifikk fiskeart kan også variere betydelig av naturlige årsaker, som for eksempel for lodde i Barentshavet. Fisket på denne bestanden har vært stengt i tre perioder de siste 20 årene, fordi bestanden har kollapset av naturlige årsaker.

Ikke hensyn til naturlige svingninger

Artikkelen går videre med en tidsbasert oversikt over ”tiltakende kollapser” som viser at siden 1950-tallet har 65 % av artene som det har blitt fisket på, kollapset. Ut fra dette fremskrives det så at 100 % av artene det fiskes på vil være kollapset i 2048. Dette er et overforenklet dommedagsprofeti! Først og fremst fordi det ikke tas hensyn til naturlige svingninger som alene ofte kan resultere i mer enn 90 % reduksjon i fangstene over få år. Det må imidlertid tas alvorlig at naturlige svingninger kan ha blitt forsterket de siste ti-årene som følge av for høy beskatning og redusert alderssammensetning i mange bestander, sier forskningsgruppeleder Kjell Nedreaas.

I definisjonen av ”tiltakende kollapser” inngår nemlig også arter/bestander som er bygd opp igjen. Bestanden av for eksempel norsk vårgytende sild, som kollapset på 70-tallet, har tatt seg opp igjen gjennom en vellykket forvaltning slik at bestanden de nærmeste årene vil kunne gi et bærekraftig fiske på ca. 1,3 millioner tonn årlig!

Utvikling i verdens fiskerier

Oversikten over, og bruken av begrepet ”tiltakende  kollapser”, gir dermed et feil inntrykk av utviklingen i verdens fiskerier. Riktignok har verdens fiskefangst avtatt noe de siste årene, og mange bestander er overfisket slik at fisket på disse til dels har kollapset. Men mange bestander er bygd opp igjen og gir grunnlag for store fangster. Dette kommer som resultat av stadig mer omfattende forvaltningstiltak, som fastsettelse av totalkvantum for fiske, tekniske reguleringer samt innsats og område-/tidsbegrensninger for utøvelse av fiske. Det meningsløse er derfor at forfatterne definerer gjenoppbygde bestander som fortsatt kollapset.

Fiskeriforvaltningen har de siste ti årene vært basert på føre-var-prinsippet, og videreutvikles nå i retning av en økosystembasert og mer helhetlig forvaltning. Siktemålet er bærekraftige fiskerier på utvalgte målarter som drives med minimal påvirkning på andre deler av økosystemene. Dette understrekes også som viktig av artikkelforfatterne, som finner at vern og forbedring av det biologiske mangfoldet vil kunne sikre økt produktivitet, og derved snu en negativ utvikling til fordel for større og mer stabile fangster.


* av Worm et al. i Science 2006 (Vol 314, side 787-790)