Hopp til hovedteksten
Osters200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Stillehavsøsters funnet i norske farvann

Det er den siste tiden gjort to funn av stillehavsøsters i norske farvann. Stillehavsøstersen finnes ikke naturlig i norske farvann, og en innføring av arten er ikke ønskelig. Det ene funnet er gjort på Tysnes i Hordaland og mye tyder på at stillehavsøstersen som er funnet her stammer fra utsatte eksemplarer.

Det første funnet av forvillet stillehavsøsters i Norge ble gjort av Fylkesmannen i Vest-Agder. Dette funnet besto av to individer høstet fra blåskjellfelt i Kragerø-skjærgården. Nærmeste kjente bestand er ved øya Sylt (Tyskland), og det er mulig at skjellarver har drevet derfra. En annen mulighet er at det finnes ukjente skjell på en lokalitet som ligger nærmere. En ytterligere mulighet er at skjellene er utsatt, men måten de var festet til substratet tyder på at de er kommet som larver.

Funn nummer to er gjort på Tysnes i Hordaland, på en lokalitet hvor det tidligere ble oppbevart innført stillehavsøsters (som matvare) i ubehandlet vann. Den har sannsynligvis gytt her ved flere anledninger, men det er ikke tidligere funnet yngel. Det er også observert utsatte eksemplarer på lokaliteten. Ved en synfaring ble det nylig observert syv levende individer. Tre av disse satt fast på store steiner. De er altså ”født” på stedet. Dette er så vidt vi vet det første beviset på at stillehavsøstersen reproduserer seg i norsk farvann.

Stillehavsøsters ble tatt inn til Norge i 1978 for produksjon i klekkeri og oppdrett, men denne virksomheten var kortvarig. Import av levende stillehavsøsters som matvare har imidlertid fortsatt. Slik østers skal ikke settes ut i norske farvann, grunnet fare for spredning av østersen, innførsel av østerssykdommer og innførsel av andre arter som følger med skjellpartiene. Gjenutsettinger og oppbevaring av stillehavsøsters har likevel funnet sted.

Stillehavsøstersen, Crassostrea gigas, er opprinnelig en asiatisk østersart. Den er innført til en rekke land og er på verdensbasis i dag den dominerende dyrkede østersarten. Den er robust og tilpasningsdyktig og har mange steder etablert reproduserende bestander. Forvillet østers kan opptre i store tettheter, og arten regnes i mange områder i dag som en art som kan dominere faunaen og fortrenge andre arter.

Havforskningsinstituttet vil gjennomføre en nærmere undersøkelse av disse funnene i juni. Havforskningsinstituttet oppfordrer til å melde fra om funn av stillehavsøsters, og det understrekes at importert østers ikke skal settes ut eller oppbevares i anlegg som ikke er godkjent av Mattilsynet.
 

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Stillehavsøsters

Kontaktpersoner

Stein Mortensen
55 23 85 89
Torjan Bodvin
907 95 847