Hopp til hovedteksten
Egg-fra-Heimark350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrettstorsk "rømmer" ved å gyte i merdene

Et pilotforsøk i Heimarkspollen i Austevoll viser at 25 % av torskelarvene i de frie vannmassene i begynnelsen av april kom fra genmerket opptrettstorsk som var satt ut i merd for å gyte. Heimarkspollen er et naturlig pollsystem på 80 millioner m3, hvor også villtorsk gyter. Et nytt larvetokt i slutten av april viste betydelig spredning av torskelarvene, også ut av pollen. Vel 1 % av torskelarvene med det genetiske merket ble funnet nesten 8 km fra gytemerden.

Av Knut Jørstad og Terje van der Meeren

Viktig med tilstrekkelig kunnskap

Torsk skal bli vår neste store art i oppdrett, og allerede nå er det diskusjon knyttet til mulige genetiske effekter av rømt oppdrettstorsk på de ville torskestammene. På samme måte som at laksen er tilpasset de ulike elvene, er det mulig å tenke seg at ulike torskestammer er tilpasset lokale fjordsystemer. Egg og yngel av oppdrettstorsk sendes i dag over store geografiske avstander. Det fokuseres derfor på mulige negative effekter av oppdrettstorsk på villtorsken. I denne sammenheng er en stor utfordring både for forskning og fiskeriforvaltning å skaffe tilstrekkelig kunnskap om de naturlige torskestammene, og hvilken genetisk påvirkning oppdrettstorsken kan ha på disse. Torsk er betydelig flinkere til å rømme i forhold til laks. Dessuten vil torsken kunne gyte i merden, noe som også tidligere er observert. 

Gyting hos oppdrettstorsk i merd

Men i hvilken grad gyting i merd vil virke inn på den ville torskebestanden i nærområdet, er helt ukjent. Vil oppdrettstorsken under slike forhold gi opphav til levedyktig avkom? Vil eventuelt disse kunne rekruttere til gytebestanden og krysse seg med villtorsk?

Dette er noe av bakgrunnen for at Havforskningsinstituttet har gjennomført et pilotforsøk med gyting hos oppdrettstorsk i merd. Forutsetningen for forsøket er at det de senere årene er etablert en genetisk merket torsk ved Forskningsstasjonen Austevoll. Dette genetiske merket kan påvises allerede ved nyklekkede torskelarver, og denne fisken er derfor ideell til et slikt forsøk. Pilotforsøket startet i begynnelsen av februar i år. Vel 1000 gytemodne genmerkede torsk ble flyttet til en liten merd innerst i Heimarkspollen. Denne pollen har en overflate på ca. 3 km2 og inneholder 80 millioner m3 vann. Heimarkspollen har et største dyp på 121 m, og er forbundet med fjordområdet utenfor gjennom to trange og grunne kanaler med sterk tidevannstrøm. Fra starten av forsøket ble det tatt prøver for å bestemme mengden av fiskeegg fra i alt 9 stasjoner på ulike steder i pollen. Dette ble gjennomført hver uke fram til slutten av april, og eggmengdene kan sammenlignes med tidligere undersøkelser i Heimarkspollen. Etter at gytingen var over ble torsken fraktet tilbake til Forskningsstasjonen, og gytemerden ble rigget ned.

De høyeste tetthetene av egg gjennom forsøksperioden ble funnet like utenfor merden, og dette gjaldt særlig nylig gytte egg. På grunnlag av eggundersøkelsene ble det antatt at klekkingen ville starte i begynnelsen av april. Det ble derfor gjennomført en større innsamling av larver den første uken av april, og larvene ble analysert genetisk for å identifisere eventuelle larver som stammet fra gytemerden. Til sammen ble det analysert 132 torskelarver og 33 stk (25 %), hadde det genetiske merket og var dermed avkom fra oppdrettstorsken i gytemerden!

Høyt innslag av genmerkede torskelarver

På grunn av det høye innslaget av genmerkede torskelarver i Heimarkspollen, ble det også gjennomført et tokt i slutten av april hvor det på nytt ble samlet torskelarver, både i selve pollen og i områdene utenfor. De genetiske analysene viste at 20 % (totalt 168 stk) av larvene i selve Heimarkspollen var fra gytemerden. Mest overraskende var at larver fra merden også ble funnet utenfor pollen! I prøvene fra området like utenfor (Osen) hadde 19 % det genetiske merket, mens 7 % ble funnet lengre ute ved Bjånes. En genmerket larve (1 %) ble funnet så langt ute som Hundvåkosen nord for Storebø! Dette er nesten 8 km fra gytemerden. 

Pilotforsøket i Austevoll er det første i sitt slag i verden og viser klart hvilket potensial genetisk merking har i slike forsøk. De foreløpige resultatene viser vellykket gyting av oppdrettorsken i merden, og det ble funnet et betydelig innslag av levedyktige torskelarver i pollen. Torskelarvene fra gytemerden har nå også spredt seg til områdene utenfor selve Heimarkspollen. Nå må pilotforsøket bli fulgt opp i større skala og innvirkning på den ville torsken undersøkes mer i detalj.

 

Kontaktpersoner