Hopp til hovedteksten
sjostjerne350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Unike bilder fra dyrelivet på bunnen

Årets MAREANO-tokt er i gang med kartlegging av Tromsøflaket. I området som ble kartlagt med flerstråle-ekkolodd i fjor, studerer nå biologer og geologer livet og bunnforhold på dypet. Inspeksjonene så langt viser helt klart at store deler av havbunnen er hyppig trålt. Trålene etterlater seg furer i bunnen hvor partikler og skall av marine organismer samler seg.

 

furer350.jpg

Tydelige spor etter trål.

I de dypeste delene av undersøkelsesområdet nær Goliat-feltet viser kartene fra Statens kartverk tett i tett med oppkommer av gass, såkalte pockmarks. Disse ble observert som markerte hull, ca. 2 m dype og 15 m brede. I en del av disse gropene har det samlet seg søppel (plastposer o.l.). Vi ser at artsmangfoldet på overflata her er fattigere enn i grunnere områder hvor morene med stein skaper flere habitater for små og store dyr.

Omfattende prøvetaking

Vi undersøker og tar prøver av havbunnen med en rekke forskjellige redskap. ”Infauna” (dyr som lever nedgravd i bunnen), hentes opp med grabb, ”epifauna” (dyr som lever på bunnen) tas med bomtrål, ”hyperbenthos” (dyr som svømmer rett over bunnen)  samles med epibentisk slede, ”megafauna” (store dyr som koraller og svamper) dokumenteres med video, og sedimenter og miljøgifter hentes opp med en såkalt boxcorer. Mengder av prøver bringes opp i dagens lys hvor det behandles, fikseres, merkes og bokføres.

sjostjerne350.jpg

Solstjerne (Solaster sp.)

Filmet i sitt rette element

Et viktig redskap er videoriggen ”Campod”, som taues etter båten like over bunnen. Campod-en er utrustet med et av de beste videokamera som er å oppdrive. Video spilles inn på datamaskin og digitalteip. Bildene her er hentet ut fra video som spilles inn med High Definition-kamera.

Bildene viser eksempler på dyr og bunntyper som vi har observert så langt. Flere toktdeltagere sier de føler det som et privilegium å være blant de første som får se hvordan disse rare dyrene sitter og kryper på bunnen. De fleste bunndyr er nemlig kun kjent fra prøver som er samlet inn i blinde og tatt ut av sitt naturlige element.

sjopolse170.jpg

Rødpølse (Stichopus tremulus)
bunndyr170.jpg

Stilksvamp
oversikt170.jpg

Oversiktsbilde av bunnen.
bunndyr2_170.jpg

Ca 2 cm stort kolonidannende sekkedyr.

 

Mye gjenstår

MAREANO-toktet startet 24. mai og pågår fram til 21. juni. I dagene fremover vil vi forhåpentligvis få se mye nytt. Vi vil krysse pløyemerker etter isfjell (som løsnet fra de store breene da isen smeltet for ca 10 000 år siden), ta prøver i lokale sedimentasjonsbasseng og i det hele tatt finne ut hvordan habitatene, eller naturtypene, varierer innenfor området som MAREANO dekker i år. 

 

les mer

Om MAREANO

Om toktet 

kontaktpersoner

Om bord i "Håkon Mosby"
Pål Buhl Mortensen

Toktansvarlig
Lene Buhl Mortensen
55 23 69 36

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Lene Buhl-Mortensen
55 23 85 71
Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99