Hopp til hovedteksten
Sildelarver_28.03.06_220.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sildas rekruttering

Det tradisjonsrike sildelarvetoktet har akkurat startet, og de første målingene bekrefter at gytingen har vært vellykket på kjerneområdene utenfor Møre. Ca. 11 000 sildelarver ble målt under 1 kvadratmeter av overflaten, og det vil si at det omtrent er én sildelarve i gjennomsnitt per 10. liter nedover i sjøen.

Sildelarveundersøkelsene har en 50 år gammel historie bak seg, og kjente havforskere som Wiborg, Hognestad, Dragesund, Nakken, Bjørke og Sætre har vært involvert i undersøkelsene. Hovedmålet med undersøkelsen er å skaffe et uavhengig mål på gytebestandens størrelse som kan brukes av ICES-arbeidsgruppa når de skal vurdere størrelsen på gytebestanden.

Sildas rekruttering
Del 1

Etter at silda har beitet i Norskehavet gjennom sommeren, vandrer den inn mot kysten av Nord-Norge for å overvintre. Mye av eggmodningen har allerede funnet sted når silda går inn i overvintringsperioden. Da står den på relativt dypt vann der den svømmer sakte oppover, for så å synke tilbake i et slags sikksakkmønster. Det krever ikke mye energi å overvintre, og selv om silda ikke tar til seg næring, synker fettprosenten lite. Det som derimot krever mye energi er vandringen ned til gytefeltet samtidig som eggene skal modnes helt. Det krever så mye energi at det bare er den største silda som klarer å vandre ned til de sentrale gytefeltene på Møre og noen ganger helt ned til Karmøy. Det må åpenbart gi en positiv overlevingseffekt for neste generasjon at gytefisken vandrer så langt uten at vi er helt klar over hvorfor.

Gyter på bunnen

Når sildestimen kommer til sitt utvalgte gytefelt som ligger på 50-100 meters dyp, blir den stående midt i vannsøylen over gytefeltet hvor den gytende fisken svømmer ned mot bunnen. De svømmer så langt ned at de har visuell kontakt med denne. Der gyter de og eggene som er klebrige og tyngre enn sjøvann, synker ned mot bunnen, som i de fleste tilfeller er en grusbanke med god vannutskiftning. Her fester eggene seg godt til substratet og starter utviklingen.

I mellomtida har den voksende fisken gjort seg ferdig og vandret opp til stimen sin igjen. Når hele stimen er utgytt, begir de seg på vandring ut i Norskehavet hvor de først beiter på krill langs eggakanten, for så å beite på raudåte ute i selve havet. Hvis timingen er god beiter de på raudåte som er full av opplagsnæring etter en kort og hektisk vekstsesong. Raudåta er da på vei ned i dypet for å overvintre, så det er viktig at silda treffer på den i rett tid før den er forsvunnet.

Petter Fossum, forsker

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213