Havforskningsinstituttets årlige sildetokt 16. til 24. februar, viser nok en gang at de viktigste og gunstigste gyteområdene for silda befinner seg langs kysten fra Møre til Vesterålen. Det samme området som de utlyste blokkene i den 19. konsesjonsrunde. De åtte dagene toktet varte ble det observert 4,9 millioner tonn gytende sild i dette området.
Områdene fra Møre til Vesterålen er blant de mest produktive og økologisk viktige langs norskekysten. Silda kommer inn for å gyte i februar og legger sine egg på bunnen. Disse klekkes, og larvene driver nordover i april–mai. Når fiskeegg og –larver driver til oppvekstområdene er de konsentrert i tid og rom på en slik måte at de er spesielt sårbare for ytre påvirkninger som for eksempel et oljeutslipp eller kontinuerlige produksjonsutslipp. Resultatene fra dette toktet understreker Havforskningsinstituttets råd i forbindelse med den 19. konsesjonsrunde om at det ikke bør tildeles petroleumsproduksjonslinsenser i områdene 6204 og 6205.
Dette er områder som Havforskningsinstituttet i lange tider har drevet omfattende miljø- og ressursundersøkelser i. De siste 50 årene har undersøkelsene vært systematiske, gjentagende undersøkelser som i dag utgjør en database med lange tidsserier over havmiljø- og ressursutviklingen i Norskehavet og Barentshavet.
Toktets formål
Mengdemål og vandring
Den totale gytebestanden i området i dette tidsrommet ble anslått til 4,9 millioner tonn. Av disse var det 2002-, 1999- og 1998-årsklassene som dominerte.
Værforholdene mot slutten av toktet gjorde undersøkelsene vanskelige slik at den beregnede mengden og utbredelsen er ufullstendig. Det så ut som at silda som kommer fra de nordlige overvintringsområdene har spredt seg over et stort område sør for Vesterålen før den har trukket inn til kysten for å gyte. Sammenlignet med den historiske gytevandringen har årets sild holdt seg langt nord, ganske likt mønsteret for i fjor.
- Forklaringen er sannsynligvis at silda bruker mye energi på vandringen. Det er sild av liten størrelse som nå dominerer gytebestanden, og liten fisk bruker mer energi på gytevandring enn større fisk, sier forsker Aril Slotte som var toktleder. Større fisk og fisk som er i god kondisjon (høyere vekt ved gitt lengde) vil kunne bruke mer krefter på å svømme og samtidig kunne produsere mer rogn og melke. Denne fisken vil nå de gunstigste gyteområdene lengst sør for Vesterålen.
Temperaturen er også viktig. Høyere temperatur i sjøen gjør at de nyutklekkede larvene driver nordover under bedre vekstvilkår. Den generelle temperaturøkning i sjøen de siste årene kan også påvirke tidspunktet for gytestart, som har vært både tidligere og kortere de siste 2-3 årene. Dette sier noe om hvor sårbare bestandene er for endringer i miljøforholdene i sine gyteområder.
Læringselementet kan også spille en rolle. Historisk sett har det vært slik at store nye årsklasser finner sine egne veier å gå, fordi det er for få eldre sild med definerte vandringsruter som kan lede dem. Dette er sannsynligvis en medvirkende årsak til at den yngste silda nå overvintrer nord for Vesterålen i stedet for i Vestfjorden sammen med den eldste silda. Dette er nok også årsaken til at vi i de senere årene har hatt en nordlig forskyvning av gyteutbredelsen.
|
Les også Kontaktperson |
