Hopp til hovedteksten
gyteomr_oljeblokker220.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Flere millioner tonn sild i oljeblokkenes områder

Nye undersøkelser fra Havforskningsinstituttet viser at det i området for de utlyste oljeblokkene på mørekysten de siste ukene har befunnet seg nærmere to millioner tonn norsk vårgytende sild.

Havforskningsinstituttets årlige sildetokt 16. til 24. februar, viser nok en gang at de viktigste og gunstigste gyteområdene for silda befinner seg langs kysten fra Møre til Vesterålen. Det samme området som de utlyste blokkene i den 19. konsesjonsrunde. De åtte dagene toktet varte ble det observert 4,9 millioner tonn gytende sild i dette området.

Områdene fra Møre til Vesterålen er blant de mest produktive og økologisk viktige langs norskekysten. Silda kommer inn for å gyte i februar og legger sine egg på bunnen. Disse klekkes, og larvene driver nordover i april–mai. Når fiskeegg og –larver driver til oppvekstområdene er de konsentrert i tid og rom på en slik måte at de er spesielt sårbare for ytre påvirkninger som for eksempel et oljeutslipp eller kontinuerlige produksjonsutslipp. Resultatene fra dette toktet understreker Havforskningsinstituttets råd i forbindelse med den 19. konsesjonsrunde om at det ikke bør tildeles petroleumsproduksjonslinsenser i områdene 6204 og 6205.

Dette er områder som Havforskningsinstituttet i lange tider har drevet omfattende miljø- og ressursundersøkelser i. De siste 50 årene har undersøkelsene vært systematiske, gjentagende undersøkelser som i dag utgjør en database med lange tidsserier over havmiljø- og ressursutviklingen i Norskehavet og Barentshavet.

Toktets formål

Sildestim_Lofoten_220.jpg
I gyteområdene fra Vesterålen i nord og ned til Møre i sør ble det gjort både akustiske undersøkelser og undersøkelser med trål. Målet med toktet var å undersøke hvordan NVG-silda fordelte seg langs kysten, hvor mye sild det befant seg i området, samt alder og størrelse. Fisken ble veid og lengdemålt, i tillegg ble alder for kjønnsmodning bestemt.

Mengdemål og vandring

Den totale gytebestanden i området i dette tidsrommet ble anslått til 4,9 millioner tonn. Av disse var det 2002-, 1999- og 1998-årsklassene som dominerte.

Værforholdene mot slutten av toktet gjorde undersøkelsene vanskelige slik at den beregnede mengden og utbredelsen er ufullstendig. Det så ut som at silda som kommer fra de nordlige overvintringsområdene har spredt seg over et stort område sør for Vesterålen før den har trukket inn til kysten for å gyte. Sammenlignet med den historiske gytevandringen har årets sild holdt seg langt nord, ganske likt mønsteret for i fjor.
- Forklaringen er sannsynligvis at silda bruker mye energi på vandringen. Det er sild av liten størrelse som nå dominerer gytebestanden, og liten fisk bruker mer energi på gytevandring enn større fisk, sier forsker Aril Slotte som var toktleder. Større fisk og fisk som er i god kondisjon (høyere vekt ved gitt lengde) vil kunne bruke mer krefter på å svømme og samtidig kunne produsere mer rogn og melke. Denne fisken vil nå de gunstigste gyteområdene lengst sør for Vesterålen.

Temperaturen er også viktig. Høyere temperatur i sjøen gjør at de nyutklekkede larvene driver nordover under bedre vekstvilkår. Den generelle temperaturøkning i sjøen de siste årene kan også påvirke tidspunktet for gytestart, som har vært både tidligere og kortere de siste 2-3 årene. Dette sier noe om hvor sårbare bestandene er for endringer i miljøforholdene i sine gyteområder.

Læringselementet kan også spille en rolle. Historisk sett har det vært slik at store nye årsklasser finner sine egne veier å gå, fordi det er for få eldre sild med definerte vandringsruter som kan lede dem. Dette er sannsynligvis en medvirkende årsak til at den yngste silda nå overvintrer nord for Vesterålen i stedet for i Vestfjorden sammen med den eldste silda. Dette er nok også årsaken til at vi i de senere årene har hatt en nordlig forskyvning av gyteutbredelsen.
 

 

Les også

Kontaktperson
Ole Arve Misund, forskningsdirektør
Tlf. 55 23 84 97

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet