Resultatene så langt fra det årlige vintertoktet i Barentshavet viser ingen store overraskelser: gode forekomster av hyse, men moderate mengder torsk. Litt overraskende var det likevel å finne stimer av gytelodde på Fugløybanken, men vestlig gyting forekommer enkelte år. Litt gytelodde er også registrert på Øst-Finnmark. Lodde er det også i torskemagene på bankene utenfor Sørøya.

Får du en merket fisk, f.eks. torsk eller blåkveite, har du funnet noe verdifullt. For merkene inneholder masse data, bl.a forteller de forskerne hvor fisken har vandret. For blåkveiten gjelder det å ta vare på både fisken og merket, men får du en merket torsk er vi interessert i merket og fiskens ørestein.

Det er satt ned et utvalg som har bestått av representanter fra de ledende marine forskningsmiljøene i Norge; Universitetet i Bergen, Universitettssenteret på Svalbard, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Bodø, Forsvarets Forskningsinstitutt, Norges Fiskerihøgskole og Norsk Polarinstitutt. Utvalget fremmer en samlet innstilling.

De endelige mengdeberegningene er ikke klare, men som de to foregående årene er de tetteste forekomstene av skrei registrert på Røstbanken og i området vest-sørvest av Røst/Skomvær. Foreløpige tall viser noe mindre skrei i den nordligste delen, mens det ble registrert noe mer skrei i den sørligste delen.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen deltok på seminaret ”Kystforvaltning og næringsmuligheter i kystsonen” i Arendal 28. februar. Seminaret ble avsluttet med et besøk på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen.

Havforskningsinstiuttet bidro med to innlegg på seminaret i Moskva 27. februar - 1. mars om forvaltning av Barentshavet. Forskningsdirektør Ole Arve Misund la fram definisjoner og internasjonale prinsipper, mens forsker Erik Olsen snakket om det vitenskaplige og informasjonsmessige grunnlaget for forvaltning av ressursene i Barentshavet.

Statusrapportene for 2006 - Havets ressurser og miljø og Kyst og havbruk presenteres på Havforskningsinstituttet i Bergen torsdag 30. mars kl. 1200. Da svarer instituttet på en rekke aktuelle spørsmål. Hva mener for eksempel Havforskningsinstituttet om Goliat?

Siden 1957 har russiske og norske havforskere hatt årlige møter for å planlegge felles aktivitet i kommende år og for å utveksle data fra egne tokt. I år foregår møtet om bord på Hurtigruta mellom Kirkenes og Svolvær.

Nye undersøkelser fra Havforskningsinstituttet viser at det i området for de utlyste oljeblokkene på mørekysten de siste ukene har befunnet seg nærmere to millioner tonn norsk vårgytende sild.

Det tradisjonsrike sildelarvetoktet har akkurat startet, og de første målingene bekrefter at gytingen har vært vellykket på kjerneområdene utenfor Møre. Ca. 11 000 sildelarver ble målt under 1 kvadratmeter av overflaten, og det vil si at det omtrent er én sildelarve i gjennomsnitt per 10. liter nedover i sjøen.

To nye artikler fra Havforskningsinstituttet setter søkelys på risikoen for spredning av smittefremkallende stoffer mellom marine populasjoner og hvordan vi forvalter risiko - særlig i henhold til EU-direktiv 91/67. Forfatterne av artikkelen "Eyes wide shut", mener det er et misforhold mellom den kunnskapen som finnes om flytting av organismer, de forhåndsregler som tas i denne forbindelse og de økonomiske konsekvensene av en eventuell smitteoverføring.

Havforskningsinstituttets årlige oppsummering om kyst og havbruk og havets ressurser og miljø presenteres i dag når statusrapportene legges frem kl 1200. Kyst og havbruk 2006 gjør opp status for norsk akvakultur og en oppsummering av utfordringene langs kysten. Havets ressurser og miljø 2006 inneholder bl.a. en tilstandsrapport for økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Rapportene er nå tilgjengelig på imr.no

Det har aldri vært så varmt i Barentshavet om vinteren før. Både norske og russiske observasjoner bekrefter dette. Den forrige varmerekorden for årstiden stammer fra vinteren 1938/39. Dette er konklusjonen etter et møte mellom forskere fra Havforskningsinstituttet og deres kollegaer fra havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO).

Havforskingsinstituttet sine faglege innspel er tekne omsyn til i framlegget til heilskapleg forvaltingsplan for Barentshavet som Regjeringa la fram i dag. Instituttet har vore sentral i arbeidet med planen, og er nøgd med at den kunnskapen vi har lagt inn er reflektert i dei føreslegne tiltaka.