Hopp til hovedteksten
grisetang220.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Radioaktiv forurensning av norske kystområder

Nye undersøkelser Havforskningsinstituttet har gjort viser at tecnetium-99-konsentrasjonene i grisetang øker med alderen på tangen. Konsentrasjonene av dette radioaktive stoffet i marine organismer er generelt svært lave, men hummer og tang utpeker seg som de organismene som tar dette opp i seg. Selv om konsentrasjonene av tecnetium-99 i våre havområder har økt er den totale mengden av radioaktiv forurensning redusert.

Hummer og tang utpeker seg som de organismene som tar opp technetium-99 (Tc-99) selv om konsentrasjonene av dette stoffet i marine organismer generelt er svært lave. I hummer varierer konsentrasjonene mellom 5 og 100 Bq/kg fersk vekt, avhengig av kjønn og alder. Nye undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet viser at Tc-99-konsentrasjonene i grisetang øker med alder på tangen. I en og samme grisetangplante samlet inn utenfor Bergen i februar 2006, fant vi konsentrasjoner på ca 200 Bq/kg tørr vekt i nye skudd og ca 1000 Bq/kg tørr vekt i 10 år gamle skudd. Dette tyder på at grisetang tar opp Tc-99 i hele sin levetid. Den høye verdien reflekterer derfor ikke situasjonen i dag, men er en oppkonsentrering av technetium-99 over 10 år.  I fisk og andre skalldyr enn hummer er konsentrasjonene generelt lavere enn 1 Bq/kg fersk vekt.

Mindre radioaktiv forurensing

Selv om konsentrasjonene av Tc-99 i norske havområder har økt, er det viktig å være klar over at den totale konsentrasjonen av radioaktiv forurensning er redusert, sier forsker Hilde Elise Heldal. Grunnen til dette er at Sellafield og La Hague har redusert utslippene av mange andre radionuklider, og at mye av Tsjernobyl-nedfallet har ”dødd ut”. Situasjonen er altså bedre i dag enn den var for noen tiår siden.

Lave konsentrasjoner de siste årene

I de siste 10 årene har det vært mye fokus på utslipp av Tc-99 fra Sellafield. På midten av 90-tallet økte utslippene av denne isotopen, noe som førte til en økning av Tc-99-konsentrasjonene i sjøvann og noen marine organismer langs norskekysten. Utslippene fra Sellafield har imidlertid blitt redusert, og i de siste 5-6 årene har konsentrasjonene av Tc-99 i sjøvann lagt jevnt på ca. 1 Bq/m3. Dette er en svært lav konsentrasjon som er nær deteksjonsgrensen for våre måleinstrumenter. Vi forventer en nedgang i sjøvannskonsentrasjonene de nærmeste årene.

Overvåkning av alle norske hav- og kystområder

De viktigste kildene for radioaktiv forurensning i norske havområder er nedfall etter prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 og utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel. I Europa har vi to gjenvinningsanlegg: Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike. I samarbeid med Statens strålevern driver Havforskningsinstituttet en kontinuerlig overvåkning av alle norske hav- og kystområder. Det er særlig to isotoper som er viktige: cesium-137 (Cs-137), som i hovedsak stammer fra Tsjernobyl-nedfall, og technetium-99  som i hovedsak stammer fra utslipp fra gjenvinningsanlegg.

 

 

Se også:


Kontaktperson

Forsker Hilde Elise Heldal,
tlf. 55 23 63 34