Hopp til hovedteksten
brisling350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Prognoser for brislingfiske

For mange av de tradisjonelle brislingfjordene viste undersøkelsene høsten 2005 små forekomster av brislingyngel, noe som vil gi et fangstnivå i 2006 på tilsvarende nivå som i fjor. Sør i Ryfylke ser det ut til å være en bedring i forholdene sammenlignet med foregående år og ytterst i Oslofjorden ble det funnet stor, eldre brisling som representerer et ekstra fangstgrunnlag for ansjos-brisling.

Hvert år siden 1968 har Havforskningsinstituttet foretatt årlig kartlegging av utbredelse og forekomst av 0-gruppe brisling og mussa i utvalgte fjorder. Undersøkelsene startet opp med å undersøke forholdene i fjordene på Vestlandet og er  senere utvidet nordover til Varanger og fra 1994 til også å inkludere kyst-og fjordområder øst for Lindesnes. Toktet foregår  i perioden oktober-desember. Et av hovedmålene er å skaffe grunnlag for prognoser for neste års brislingfiske. Prognosene er basert på akustiske målinger og gis som akustisk mengdeindeks av 0-gruppe brisling (årets yngel) i de enkelte fjordene.

 

Høsten 2005 ble undersøkelsene gjennomført med FF ”Håkon Mosby” i perioden 15. oktober - 23. november.  Undersøkelsene ble sterkt amputert på grunn av tekniske problemer på F/F ”Håkon Mosby”. Dette fikk først og fremst konsekvenser for dekningen av områdene nord for Romsdalen. Fjordene lenger sør, de tradisjonelle brislingfjordene, ble, med unntak av Nordfjord, undersøkt i henhold til oppsatte planer. Tabell 1 viser akustiske indekser for 0-gruppe brisling 1998 - 2005. Tabellen viser også  fangststatistikk for 2004 og 2005. Fangstene er i tonn.

Øst for Lindesnes

Oslofjorden: Høsten 2004 ble det registrert mindre forekomster av 0-gruppe brisling i Oslofjorden enn året før. Det ble landet vel 710 tonn brisling i 2005 mot omlag 1 100 tonn i 2004. Undersøkelsene høsten 2005 viste igjen små forekomster av brislingyngel og indeksen gir et fangstnivå i 2006 på tilsvarende nivå som fjoråret., eldre brisling i ytre områder representerer et ekstra fangstgrunnlag for ansjos-brisling.

Fjordene på Skagerrakkysten: På Skagerrakkysten ble Risørfjorden/Nordfjorden, Kragerøfjorden og Grenlandsfjordene undersøkt. Her ble det bare registrert mindre forekomster av brisling.

Vestlandet sør for stad

Ryfylke Sør: Høsten 2004 sto det 0-gruppe brisling i Gansfjorden-Høgsfjorden-Frafjorden-Lysefjorden og mengdeindeksen tydet på en bedring i forholdene sammenliknet med foregående år. Mens det i 2004 ikke ble tatt brisling i området, ble det fisket nær 400 tonn i 2005. Fisket foregikk hovedsakelig i tredje kvartal. Forholdene høsten 2005 viste at brislingen sto i de samme områdene som året før. Årets yngel utgjorde om lag 80% av brislingen, med større innslag av eldre brisling i de ytre områdene (Gansfjord-Uskja). Utsiktene for brislingfisket i 2006 tyder på et fangstgrunnlag i samme størrelsesorden som i 2005 med forekomster av eldre fisk som et ekstra potensiale. 

Ryfylke Nord: Det er mange år siden det ble meldt inn fangster fra dette området og utsiktene tyder ikke på noen bedring i fangstgrunnlaget for brislingfisket i nordlige Ryfylke i kommende sesong.

Hardanger og Sunnhordland: Dette er tradisjonelt et av våre viktigste brislingområder. I perioden 1999-2003 var det svært små forekomster av 0-gruppe brisling her. Dårlig rekruttering viste seg også i fangstene som i denne perioden lå mellom 0 (2001) og 612 (2000) tonn. Høsten 2004 ble det registrert en mindre økning i forekomstene men indeksene var langt lavere enn hva som var registrert før 1999. I Hardangerfjorden og Sunnhordland ble det i 2005 tatt henholdsvis 415 og 4 tonn brisling. For sammenligning ble det i Hardangerfjorden tatt ca 50 tonn i 2004.  Under toktet høsten 2005, sto det 0-gruppe brisling i Matrefjorden - Åkrafjorden i Sunnhordland og i midtre og ytre områder av Hardangerfjorden. I indre Hardanger, Eidsfjorden - Odda, sto det stor, eldre fisk og denne dannet grunnlaget for brislingfisket som foregikk i Hardangerfjorden i fjerde kvartal. Utsiktene for kommende sesong synes å være på nivå med fjoråret. Årets yngel var fra 4,5 til 9,5 cm lange med middellengden 6,8 cm.

Midt - og Nordhordland: Her har det  ikke vært registrert brisling de siste årene og heller ikke blitt rapportert fangster. Høsten 2004 ble det registrert mindre forekomster av 0-gruppe brisling i Eikelandsfjorden men det ble ikke registrert fangster i området året etter. Indeksen  høsten 2005 tyder ikke på noen vesentlig bedring i fangstgrunnlaget i disse områdene.

Sogn: Prognosene fra høsten 2004 ga gode utsikter for fisket i 2005. Det ble tatt 364 tonn sammenliknet med 220 tonn i 2004. Høsten 2005 ble det igjen registrert gode forekomster av 0-gruppe brisling i Sognefjorden. Det var mye småfallen brisling i prøvene noe som kan indikere en underestimering av 0-gruppe brisling i dette området. Den akustiske mengdeindeksen av 0-gruppe brisling var lavere enn for fjoråret, men er fortsatt en av de beste for perioden 1994-2005.  Dette skulle tilsi et fangstgrunnlag i 2006 på nivå med 2005. Årsyngelen var mellom 4,0 og 9,0 cm  lange, med middellengde 6,5 cm.

Nordfjord: Høsten 2004 ble det registrert rene forekomster av 0-gruppe brisling i området Daviksfjorden–Faleidfjorden og mengdeindeksen viste økning fra året før. Under fisket i 2005 ble det ikke tatt brislingfangster i fjorden.  I 2005 ble det ikke foretatt kartlegging av forekomstene i Nordfjord.

Nordvestlandet

Sunnmøre: Prognosen for sesongen 2005 ga ikke grunnlag for noen bedring i fangstgrunnlaget sammenliknet med året før. De siste årene har det vært lite brisling i området og i 2005 ble det tatt vel 8 tonn. Høsten 2005 ble  det registrert  forholdsvis små forekomster av brisling innover Storfjorden-Sunnylvsfjorden –Geirangerfjorden-Norddalsfjorden. Det var både 0-gruppe og eldre brisling (2004-årsklassen), med dominans av eldre fisk. 0-gruppe brisling hadde en middellengde på 7,9 cm. Det er lite som tyder på noen bedring av fangstgrunnlaget for  2006-sesongen. Andelen  eldre brisling i området representere et potensielt tilskudd til fangstgrunnlaget.

Romsdal: De siste årene har det vært svært små forekomster og fangster av 0-gruppe brisling i Romsdalsfjordene. I 2005 ble det fisket om lag 50 tonn brisling mens det i 2004 ble tatt 3 tonn. Høsten 2004 ble det kun registrert små forekomster av 0-gruppe brisling i Tresfjorden og Isefjorden. Brisling av 2004-årsklassen som var en sterk årsklasse i Romsdalen i fjor, dominerte også brislingbestanden under undersøkelsene høsten 2005. Den sto fordelt i området Tresfjorden-Isfjorden-Langfjorden-Eresfjorden og Fannefjorden. med de største konsentrasjonene i Isefjorden. Mengdeindeksen for 0-gruppe brisling høsten 2005 tyder ikke på noen bedring i fangstgrunnlaget for årets sesong, men eldre brisling kan representerer et ekstra tilskudd. Årsyngelen var mellom 7,5 og 8,5 cm lange.
Nordmøre og Trondheimsfjorden ble ikke undersøkt høsten 2005. De siste årene har det i begge områdene vært lave 0-indekser av brisling og ingen fangster.

Oppsummering

Kyst-og fjordbrisling er en viktig ressurs for hermetikkindustrien, men  de siste årene har det vært landet langt mindre enn de 3500 tonn som industrien har etterspurt. Dette skyldes først og fremst dårlig rekruttering av brisling i tradisjonelle brislingfjorder noe som Havforskningsinstituttet har vist ved kartlegging av forekomst og utbredelse av årets yngel (0-gruppe) på høsten. Brislingfisket er et sesongfiske som i dag hovedsakelig foregår i tredje og fjerde kvartal. Industrien har spesifikke krav til størrelse og fettinnhold. Forut for åpning av fisket, foregår det et prøvefiske for å sjekke om fisken holder kvalitetskravene. De siste årene har industrien måttet renonsert noe på kravene for å kunne sikre et rimelig kvantum av råstoff.

Fangsttallene for 2005 viser en økning i totalfangsten av kyst-og fjordbrisling fra 2004, fra om lag 1 500 tonn til nær 2 000. Til tross for økte landinger så utgjorde de mindre enn det industrien etterspurte. I de enkelte vestlandsfjordene var det økning i fangster sammenliknet med året før, noe prognosene også ga uttrykk for. For kystområdene øst for Lindesnes (les Oslofjorden), var det en reduksjon i de totale landingene fra 1 100 tonn i 2004 til vel 710 tonn i 2005.  0-gruppe indeksen av brisling høsten 2005, indikerer et fangstgrunnlag for fisket i kommende sesong i samme størrelsesorden som i fjor. I Oslofjorden har det de siste årene først og fremst vært fangster av ansjos-brisling, tatt hovedsakelig i fjerde kvartal. Mengdeindeksene av 0-gruppe brisling har jevnt over vært lave for vestlandsfjordene de siste årene, med unntak av Sognefjorden. Indeksene fra høsten 2005 tyder på at fangstgrunnlaget for fiske i 2006 vil ligge på samme nivå som i fjor. I flere av fjordene vil forekomster av eldre brisling kunne gi et brukbart bidrag til fangstgrunnlaget. fiske. Dette gjelder spesielt for Hardanger-Sunnhordland, Romsdalen og Oslofjorden.

Det er ikke klart hva som kan være årsaken til den dårlige rekrutteringen av brisling de siste årene. Brisling har sin nordligste utbredelse i våre farvann og er derfor sannsynligvis en mer varmekjær art. Det er derfor rimelig å anta at de gode temperaturforholdene de siste somrene, ikke har hatt noen negativ effekt på bestanden. Brisling er ettertraktet som næring for andre marine organismer, men det foreligger ingen dokumentasjon på bestandsutviklingen av aktuelle predatorer i de aktuelle områdene for sammenlikning.  Om en antar at hovedrekrutteringen skjer fra gyteområder i Skagerrak, så tyder ikke vindforholdene på at det skulle ha vært noen effekt på en transport vekk fra  vestlandskysten i 2005. Brislingen gyter i vestlandsfjordene og i fjordene på skagerrakkysten, men vi kjenner lite til populasjonsstrukturen, dens rekruttering og vandringer i og mellom kyst-og fjordområdene. Høsten 2005 ble det registrert små forekomster av mussa i vestlandsfjordene og det er tvilsomt om de vil påvirke årets brislingfiske.

prognoser800.jpg

Tabell 1. Mengdeindeks for 0-gruppe brisling høsten 2005 sammenliknet med tilsvarende indekser fra høsten 1998-2004, og fangstene  (tonn) i 2004 og 2005. (Dataene for 2004 revidert). +:<0,5 **: ikke dekket.
Klikk på tabellen for større versjon.

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Else Torstensen
958 72 665