ICES’ kommentarer og anbefaling
Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. De eneste årsklassene som kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, er de som ble født før 1991, siden de etterfølgende 15 årsklassene er svært svake. Årsklassene 1991-2005 er langt svakere enn årsklassene på 1980-tallet. Årsklassene før 1991 må derfor vernes siden disse utgjør den eneste muligheten for å øke gytebestanden i årene som kommer. Dette må også innbefatte det pelagiske fisket (etter kolmule, sild og makrell) i Norskehavet. Basert på de opplysninger man har om gytebestand og årsklassene på 1990-tallet vil bestanden av snabeluer ikke kunne gi grunnlag for et direkte fiskeri på mange år.
ICES tilrår at forbud mot direkte trålfiske, stenging av områder og lav tillatt bifangst opprettholdes. Dette gjelder inntil toktresultat kan vise til en klar økning i gytebestand og yngelforekomster. Det synes nødvendig med bedre reguleringer for å unngå høy bifangst av snabeluer i det pelagiske fisket etter kolmule, sild og makrell i Norskehavet.
Et viktig bidrag til gjenoppbyggingen av bestanden er også avtalen om fra og med 2006 å redusere maksimum tillatt bifangst av uer i rekefisket fra 10 til 3 individ per 10 kg reke.
Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer
Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Med lite ueryngel i Barentshavet må en følge med på om bifangstreguleringen i rekefisket evner å verne det vesle man har å bygge på, og om det er tilstrekkelig med dagens kriterium hvor det er tillatt med 3 ueryngel per 10 kilo reker før et felt stenges i Barentshavet og ved Svalbard.
Av en total russisk fangst av snabeluer i 2005 på 5 023 tonn, ble 3 299 tonn (66 %) rapportert tatt som bifangst i det russiske kolmule- og sildefisket i Norskehavet. Det er grunn til å regne med at bifangsten også kan ha vært stor i andre lands fiske, hvor ueren har gått til oppmaling eller blitt kastet på sjøen uten å bli statistikkført. Dette må det reageres på straks da det man vinner ved strenge reguleringer inne på kontinentalsokkelen/-skråningen ellers vil gå tapt i form av store bifangster i de pelagiske fiskerier i Norskehavet. For å begrense bifangsten av snabeluer i kolmulefisket i Norskehavet, bør norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard stenges for alt internasjonalt kolmulefiske. I internasjonalt farvann i Norskehavet (”Smutthavet”), og i silde- og makrellfisket må det innføres en mye strengere bifangstbegrensning enn nåværende 15 % i vekt, og øyeblikkelig stenging av felt med stor uerinnblanding. Norge må også aktivt arbeide for at det samme regelverket gjelder for andre lands flåter hvor noen i dag kan ha opptil 50 % bifangst av uer i sine pelagiske kolmule, silde- og makrellfiskerier.
Uerartene føder levende unger og det er nær sammenheng mellom gytebestandens størrelse og årsklassestyrke. Mangel på yngel i Barentshavet er derfor en bekreftelse på lav gytebestand. Sagt på en annen måte så vil en gjenoppbygging av gytebestanden trolig gi tilsvarende økte yngelmengder.
Avtalt TAC for 2006: Ingen fastsatt kvote, men fisket er regulert ved at det bare er tillatt med inntil 15 % bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 620N, og ved at noen områder er helt stengt. Russland er tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) på inntil 2 000 tonn, mens for EU inngår uerartene i en samlet bifangstkvote for mange arter på til sammen 450 tonn.
