Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Vanlig uer (Sebastes marinus)

ICES’ anbefaling og kommentarer

Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-tallet, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomst, og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år.

ICES tilrår strengere reguleringer på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering. Dagens reguleringstiltak er utilstrekkelige. ICES gjentar anbefalingen om stopp i alt direkte fiske, utvidelse av fredningen, og skjerpede bifangstreguleringer for trål. Det er viktig med et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og gjenoppbygging av bestanden. Det er videre nødvendig med bedre statistikk for bifangst av vanlig uer i det pelagiske fisket etter kolmule, sild og makrell i Norskehavet, og reguleringer som begrenser dette.

Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer

Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Vi ønsker sammen med forvaltende myndigheter å utvikle en langsiktig forvaltningsplan for vanlig uer. Vanlig uer er en langlivet art og blir gytemoden først ved 12-15 års alder. Det tar derfor svært lang tid før effekten av reguleringstiltak kan hentes ut som økt fangst. Sagt med andre ord, dersom man ønsker økte fangster av vanlig uer i løpet av en 20-årsperiode må det handles straks med maksimalt vern. Det er biologisk helt uholdbart at det fortsatt foregår et åpent og ubegrenset fiske med andre redskaper enn trål på denne pressete bestanden.

Havforskningsinstituttet anbefaler at fredningen utvides til å gjelde hele året, og at man i fredningsperioden ikke kan ha mer enn 5 % uunngåelig bifangst av vanlig uer, avregnet over en hel uke, i fiske etter andre arter. Fiskeriavtalen med Russland for 2006 setter bifangstprosenten av uer (samlet for vanlig uer og snabeluer) for trål til 15 %, regnet i vekt av totalfangsten i hvert hal. Analyser av norske fangstdagbøker fra trål viser imidlertid at bifangstprosenten bør kunne reduseres til under 10 % uten å hindre nevneverdig utøvelsen av fisket etter andre arter.

For å begrense bifangsten av vanlig uer i kolmulefisket i Norskehavet, bør norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard stenges for alt internasjonalt kolmulefiske. I internasjonalt farvann i Norskehavet (”Smutthavet”), og i silde- og makrellfisket må det innføres en mye strengere bifangstbegrensning enn nåværende 15 % i vekt, og øyeblikkelig stenging av felt med stor uer-innblanding. Norge må også aktivt arbeide for at det samme regelverket gjelder for andre lands flåter hvor noen i dag kan ha opptil 50 % bifangst av uer i sine pelagiske kolmule, silde- og makrellfiskerier.

Avtalt kvote for 2006: Ingen fastsatt kvote, men fisket er regulert ved at det bare er tillatt med inntil 15 % bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 62ºN, og ved at noen områder er helt stengt (liten betydning for vanlig uer). Dessuten skal det ikke fiskes direkte etter vanlig uer med konvensjonelle redskaper i de tre månedene april, mai og september. Russland er tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen)  på inntil 2.000 tonn, mens for EU inngår uerartene i en samlet bifangstkvote for mange arter på til sammen 450 tonn.

Fakta om uer

Latinsk namn: Sebastes marinus
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 1 meter og meir enn 15 kg
Levetid: Over 60 år
Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
Gytetidspunkt: April–mai
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Vanlig uer

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Kjell Nedreaas
995 38 549