Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Sei nord for 62°N

ICES’ vurdering og anbefaling

ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne og til å være høstet bærekraftig. Fiskedødeligheten er stabil og har siden 1996 vært under Fpa=0,35, og gytebestanden har siden 1994 vært godt over Bpa = 220 000 tonn. Etter en lang periode med lav bestand bygget den seg opp igjen utover 1990-tallet på grunn av god rekruttering gjennom flere årsklasser med over middels styrke.

Fiskeridirektoratet har foreslått følgende beskatningsstrategi for nordøst arktisk sei:

  • Ved gytebestandsnivå over føre-var-nivået (Bpa), som for sei er 220 000 tonn, settes totalkvoten med basis i gjennomsnittet av de totalkvoter som en fiskedødelighet lik 0.30 med referansealder 4-7 år vil innebære de neste tre år. 
  • Totalkvoten skal likevel ikke endres med mer enn 10 % fra år til år.
  • Dersom gytebestanden faller under Bpa skal det i reglene over legges til grunn en fiskedødelighet som endres lineært fra 0.30 ved Bpa til null ved gytebestand lik null. Ved slike lave gytebestandsnivå settes ikke noen begrensning på variasjon i totalkvoten fra år til år

Beskatningsstrategien er ikke vedtatt, og ICES er ennå ikke bedt om å evaluere om den er i tråd med føre-var tilnærmingen.

En fangst i 2007 i følge den foreslåtte beskatningsstrategien er på 194 000 tonn.

I mangel av en vedtatt beskatningsstrategi foreslår ICES at for å høste bestanden innenfor føre-var grenser, må fiskedødeligheten holdes under Fpa. Dette tilsvarer en TAC for 2007 på under 247 000 tonn.

ICES mener videre at nåværende beregnede fiskedødelighet (F=0.19) er like over den laveste fiskedødeligheten som ville lede til høyt langtidsutbytte (F0.1=0,14).

Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer

Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES, og er enig i at man legger seg under en Fpa fiskedødelighet også neste år. Vi anbefaler at det settes en TAC for 2007 i følge den foreslåtte beskatningsstrategien. Et uttak på 194 000 tonn vil gi bedre stabilitet både i  gytebestandsutvikling og fangst enn et uttak på føre-var-nivå. I seifisket må det videre tas hensyn til behovet for vern av uer og kysttorsk.

Et uttak på 194 000 tonn er over både langtidsutbyttet for nåværende beskatningsmønster, vekt ved alder og gjennomsnittlig langtids-rekruttering (150 000 tonn) og gjennomsnittsfangst 1960-2005 (160 000 tonn). I perioden 1970-1976 var fangstene godt over 200 000 tonn, men fiskedødeligheten økte til over 0,6, gytebestanden ble gradvis redusert fra dagens nivå til godt under Bpa og det ble stort sett bare produsert årsklasser under middels styrke.

Et arbeid gjort av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, der seiens beiting på sild ble tatt med i regnestykket, viste at det samlede økonomiske utbyttet i sei og sildefisket ikke ville øke vesentlig hvis fiskedødeligheten for sei økes fra 0.30 til 0.35, mens ventet gytebestand av sei ville reduseres. Ut fra hensyn til usikkerhet i bestandsmålinger, og behovet for stabilitet i kvote fra år til år, konkluderte en med at det må vurderes nøye om en slik marginal økning i forventet økonomisk utbytte er ønskelig.

De retrospektive bestandsanalysene viser at bestandsberegningene for nordøst arktisk sei for tiden er nokså usikre.

Nøkkeltall

  • Kritisk gytebestandsnivå (Blim) 136 000 tonn
  • Føre-var gytebestandsnivå (Bpa) 220 000 tonn
  • Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) 0,58
  • Føre-var fiskedødelighetsnivå (Fpa) 0,35
    Ventet fiskedødelighet i 2006  0,24

TAC (2006): 193 500 tonn
Ventet gytebestand i 2007: 604 000 tonn