Hopp til hovedteksten
Lunde-med-sild.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Det yrer av sild og tobis i Vestfjorden

I disse dager viser to indikatorer at det står riktig bra til med sildebestanden og at rekrutteringen av sei i våre havområder er god denne sommeren. Den ene indikatoren er størrelsen på silda lunden bringer inn til ungene sine på Røst, den andre er hekkesuksessen til toppskarv.

I våre dager snakkes det mye om indikatorer. Ting det er enkelt å måle og som kan brukes til å fortelle noe om tilstanden til andre parametre som er mye vanskeligere, ja kanskje umulig å måle som f. eks. tilstanden til et økosystem. I disse dager viser to indikatorer at det står riktig bra til med sildebestanden og at rekrutteringen av sei i våre havområder er god denne sommeren. Den ene indikatoren er størrelsen på silda lunden bringer inn til ungene sine på Røst, den andre er hekkesuksessen til toppskarv. Sildelengden forteller at 2006-årsklassen ser ut til å bli god, hekkesuksessen til skarven forteller at 2005-årsklassen av sei er god.

Nå boltrer lunden seg i sild og tobis (havsil) som den finner store mengder av i ytterste delen av Vestfjorden. ”Det regner tobis ned over fangsthytta vår på Hernyken”, forteller forsker Tycho Anker-Nilssen. ”Det er tyvjoen som angriper lunden når den kommer til ungen sin med nebbet fullastet av tobis , og da er det ikke annet å gjøre enn å slippe den dyrebare nebblasten med feit fin ungemat”. Men de fleste kommer fram i god behold til ungen som sitter i hulen sin og venter på neste måltid. ”Mange av ungene har allerede nådd en vekt som tilsier at de har en sjanse til å overleve på sjøen”, sier Anker-Nilssen, ”men jo lenger de gode forekomstene av sild og tobis holder seg, jo bedre er det”.

- Er det ikke sild lunden kommer tilbake med?
- ”Jo, sild er sikringskosten, men den foretrekker tobis som er nesten dobbelt så feit som silda”, sier Anker-Nilssen. Det rare er at det i gode sildeår ofte også er bra med tobis. Dette viser at de samme mekanismene virker inn på rekrutteringen hos flere arter. I fjor da det var et dårlig år kom lunden inn med masse forskjellige byttedyr i nebbet, små larver uten skikkelig kaloriinnhold, rene svelt i hjel for lundeungene. I år går det i sild og tobis. Det er helt merkelig at lunden klarer å fange så mange fiskeyngel på en tur. Den har noen mothaker under overnebbet som den presser fisken opp mot med tunga når den åpner nebbet. Så patruljerer den fiskestimene på jakt etter knutene med den største og feiteste fisken. De største fiskene lunden tar er 10-15 cm lange, men silda er bare mellom 5 og8 cm når sesongen er på det beste.

Havforskningsinstituttet starter årets økosystemtokt i Barentshavet om drøyt en måned og vi er veldig spente på om vi finner igjen all silda som tilstanden og aktiviteten i lundekoloniene på Røst tilsier er tilstede. Årets sildegyting var svært vellykket og vi fant rekordmange sildelarver utenfor Mørekysten i mars/april. Det ble klekket i størrelsesorden 300 billioner sildelarver. Det er så mange at hvis vi legger dem etter hverandre vil vi komme fram og tilbake til månen 3000 ganger. Nå er antallet redusert til omkring 1 billion (1000 milliarder) og halvparten av disse vil dø før året er omme selv om det blir en knallsterk årsklasse. Dette er de store talls magi, og likevel kan alt bli borte det første året hvis naturen ikke spiller på lag. Vi har allerede to sterke årsklasser siden hundreårsskiftet, 2002 og 2004, så dette lover godt for sildestammen i årene som kommer.

Når det gjelder sei er den blitt stadig mer tallrik i Barentshavet, igjen et tegn på at temperaturen øker, men mesteparten av småseien går inn i tareskogen der den er en viktig matkilde for toppskarv og flere andre sjøfugler.

Tobisen er nok fra en lokal stamme i Vestfjorden og de lokale tobisstammene er svært viktige for fisk og fugl i kystsonen. At næringsgrunnlaget som småsild, brisling og tobis har blitt sterk redusert er nok grunnen til at det har gått dårlig med fisk og fugl langs kysten, særlig sør for Stad.

NINA og Havforskningsinstituttet har samarbeidet om samspillet mellom fisk og sjøfugl i mer enn 10 år og dette samarbeidet viser hvor viktig det er å kunne løfte blikket fra sitt eget fagområde. Kanskje vil toppskarv, lunde og andre sjøfugl bli noen av våre fremste prøvetakere i årene som kommer for å prediktere styrken på årsklassen av sild og sei og andre viktige prosesser i økosystemet. Flinke fiskere er de i alle fall.   
 

 

Fakta om tobis

Latinsk navn: (Ammodytes marinus)
Andre norske navn: Havsil
Familie: Ammodytidae
Gyteområde: Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved Shetland
Leveområde: Som for gyteområde
Føde: Små planktoniske krepsdyr (raudåte), fiskeegg og -yngel
Levetid: Blir sjelden over 10 år
Maks størrelse: 24 cm og 0,1 kg
Særtrekk: Gjemmer seg ved å bore seg ned i sandbunnen
 

Tobis

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213