Hopp til hovedteksten
totalbestand180.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Noen misforståelser rundt torskerådgnivning og overfiske

For nordøstarktisk torsk har det ikke kommet nye råd siden kvoterådet fra ICES ble gitt i juni 2005. Rådet med en anbefalt kvote for 2006 på 471.000 tonn dekker alt fiske. Det er altså ikke lagt inn noen ekstra margin for overfiske. Bestandsvurderinger de siste årene tyder dessuten på at veksten i bestanden har stoppet og nedgangen begynt, på grunn av overfiske.

Som følge av intervjuet med forskningsdirektør Ole Arve Misund i Fiskaren 23. januar har avisens leder (25. januar) og fiskarlagsleder Reidar Nilsen (27. januar) gitt kommentarer som tyder på at deler av intervjuet er mistolket. Vi ser derfor behov for litt oppklaring.

Kvoterådet dekker alt fiske

For nordøstarktisk torsk ble siste kvoteråd fra ICES gitt i juni 2005. Siden dette har ingen nye råd kommet verken fra Havforskningsinstituttet eller ICES. Rådet er en TAC for 2006 på 471.000 tonn. Denne kvoten skal dekke alt fiske, også det som eventuelt måtte være urapportert. Det er altså ikke lagt inn noen ”ekstra margin for overfiske” for 2006 og senere år. Dette rådet er basert på en bestandsvurdering som tar hensyn til et beregnet overfiske på 90.000 tonn i 2002 og 2004 og 115.000 tonn i 2003, men ikke noe ”ekstra”. For 2005 er det antatt at fiskedødeligheten er lik gjennomsnittet av de tre foregående år, og man kan dermed si at det i noen grad er tatt høyde for mulig overfiske i 2005.

Nedgang i bestanden

Denne siste bestandsvurderingen viser at totalbestanden nådde en topp i 2003 og gytebestanden nådde en topp i 2004. Herfra går det jevnt nedover til 2006. Det er er dermed feil når Fiskarens leder hevder at forskerne tar til etteretning at bestanden har økt, til tross for overfiske. Bestandsvurderingen tyder tvert imot på at veksten har stoppet og nedgangen begynt, på grunn av overfiske. Selve innføringen av forvaltningsregelen fra 2004 av skulle, hvis den ble overholdt, tilsi en ganske lang periode med vekst i bestanden. Dette fordi forvaltningsregelen innebærer en betydelig lavere fiskedødelighet enn det man har hatt i det foregående tiåret. Alle årsklasser som har opplevd høy fiskedødelighet må erstattes av nye årsklasser før man oppnår full effekt av den nye forvaltningsregelen. (En slik vekst forutsetter rettnok at man har noenlunde normale rekrutteringsforhold).

Mulige konsekvenser av fortsatt overfiske

Før kvoteforhandlingene med Russland skrev Havforskningsinstituttet et notat til Fiskeri- og kystdepartementet. Dette tok blant annet opp mulige konsekvenser av et fortsatt overfiske også i 2006 og senere. Her ble et regneeksempel med et tenkt overfiske på 200.000 tonn presentert. Dette ble bare valgt som et av mange mulige scenario ut fra en frykt for at hvis fisket først er ute av kontroll, kan man like gjerne risikere et enda større overfiske. Ettersom rådet forutsetter null overfiske fra 2006, var det naturlig å se på hva konskvensene kunne være om dette ikke ville lykkes. Det er altså ikke snakk om noen ”ekstramargin” som er innbakt i rådet, men heller en illustrasjon av at et ukontrollert fiske fort kan redusere både bestanden og fisket. Da har alle tapt, både de lovlydige og de som fisker ulovlig.

I notatet til departementet ble det også vist et regnestykke på hva bestanden i dag hypotetisk ville vært hvis det ikke hadde vært overfiske fra 2002 av (se figur). Da ville man ved starten av 2006 ha spart opp en 400.000 tonn større totalbestand og anbefalingen for 2006 ville vært om lag 100.000 tonn større, altså en kvote på nesten 600.000 tonn. Dette er altså et teoretisk tall spesifikt for året 2006, gitt at det ikke hadde vært overfiske de foregående årene. Dette tallet er ikke et etablert anslag for framtidig langtidsutbytte, men det ligger rettnok ikke så langt fra det historiske gjennomsnittet siden 1946.

Effekter og framtidig langtidsutbytte

Det finnes mange tenkelige effekter som gjør at framtidig langtidsutbytte kan bli forskjellig fra det historiske. Norske og russiske forskere har et pågående fellesprosjekt på det potensielle langtidsutbyttet for barentshavbestandene. Målet er å inkludere flerbestandseffekter, tetthetsavhengige effekter og effekten av ulike miljøforhold og ulike forvaltningsstrategier. Første del av prosjektet er konsentrert om torsken, og de første resultater rapporteres til Den norsk-russiske fiskerikommisjonen i 2007.

Torskebestanden i Barentshavet er nå i rimelig bra forfatning. Gytebestanden er høy sett i forhold til gjennomsnittet etter 1946, men totalbestanden er knapt 80 % av gjennomsnittet. Tidlig kjønnsmodning gjør at en større andel av totalbestanden nå er gytere. Et fortsatt illegalt fiske ut over avtalte kvoter truer den fremtidige utviklingen av bestanden, og allerede om få år kan det bli nødvendig med spesielle forvaltningstiltak dersom man ikke får bukt med det illegale fisket.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet