Hopp til hovedteksten
plankton_250.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Om Norges plass på miljørankingen

Norge kommer dårlig ut på miljørankingen som bl.a. baserer seg på den såkalte “Productivity overfishing”- indeksen. Indeksen er definert som total mengde biologisk materiale produsert per km2, per år i forhold til fiskefangst. Planteplankton utgjør hoveddelen av dette biologiske materiale og forskning gjort ved Havforskningsinstituttet viser at mengden planteplankton som overføres for hvert nivå i næringskjeden varierer sterkt med ulike typer økosystem. I økosystemene i Norskehavet og Barentshavet er overføringseffektiviteten høy, noe som gir stor produksjon av fisk og dyreplankton. I andre havområder er det mindre overføringseffektivitet. På bakgrunn av dette kan det bli feil å bruke ”Productivity overfishing”-indeksen likt på alle verdenshavene.

Notat til Fiskeri- og kystdepartementet
Bergen 31.01.06

En av grunnene til at Norge faller fra 2. til 18. plass på miljørankingen (gjengitt i Aftenposten 27.01.06, Pilot 2006 Environmental Performance Index) er at Norge kommer dårligst ut på den såkalte “Productivity overfishing”-indeksen.

Denne indeksen er definert som total mengde biologisk materiale (i form av karbon), produsert per kvadratkilometer per år i forhold til fiskefangst. Det alt vesentlige av produsert karbon i havet er planteplankton. Ettersom vi går opp gjennom næringskjeden avtar biomassen eksponentielt. Grovt regnet avtar biomassen med ca. en tipotens for hvert trofiske nivå. Relativt små variasjoner i denne overføringseffektiviteten vil få drastiske utslag på total biomasse når vi går fra planteplankton-nivået og fire trofiske nivåer opp, som er nivået for høstbare fiskeressurser.

Forskning gjort ved Havforskningsinstituttet viser at denne overføringseffektiviteten varierer sterkt mellom ulike typer av marine økosystemer. På bunnen har vi de store oppstrømmingssystemene (utenfor Chile, Peru, California, Nordvest-Afrika og Sørvest-Afrika). Her er planteplanktonproduksjonen blant de høyeste i verdenshavene, men effektiviteten i overføringen lav. Med andre ord, tapsleddet er stort – mye av planteplantonproduksjonen sedimenterer til bunns og blir ikke nyttiggjort av dyreplanktonet og fisk på høyere nivå (om millioner av år blir dette til oljereservoarer). I den andre enden finner vi arktisk-boreale våroppblomstringssystemer, som vi har i Norskehavet og Barentshavet. Her er det en moderat årlig produksjon av planteplankton, men overføringseffektiviteten er meget høy. Dermed får vi en svært stor produksjon av dyreplankton og fisk i disse områdene til tross for den lave planteplanktonproduksjonen.

Våre økosystemer, der raudåta er nøkkelarten, gir således grunnlag for noen av de største fiskebestandene i verden og dermed noen av de største kommersielle fiskeriene også, fordi næringsnettet er innrettet for en meget effektiv produksjon av fisk. Det er derfor svært lite gjennomtenkt å bruke ”Productivity overfishing”-indeksen likt på alle verdenshavene, og konklusjonene av indeksberegningene blir helt feil.

En mer robust måte å beregne en overfiskeindeks kunne vært å ta utgangspunkt i differansen mellom anbefalt kvote fra en uavhengig rådgivningskonstellasjon (Det internasjonale råd for havforskning (ICES) i København i samarbeid med nasjonale rådgivende forskningsinstitutter), og total fangst for de ulike bestandene som den enkelte nasjon fisker på. Svakheten med en slik indeks vil være at bestandene på kort sikt i mange tilfeller kan utvikle seg bra selv om fisket er høyere enn kvotene. For 2005 ville en slik indeks slå meget dårlig ut for Norge som hadde et betydelig større fiske enn anbefalt kvote på kolmule. En bedre indeks kunne ta utgangspunkt i forholdet mellom total fangst og gytebestandens størrelse i forhold til føre-var-nivå. For 2005 ville Norge kommet relativt bra ut på en slik indeks fordi de fleste av våre kommersielt beskattede bestander er i rimelig bra befatning.

Ole Arve Misund (forskningsdirektør) 
og Svein Sundby (professor, seniorforsker)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Plankton

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621