Den langsiktige temperaturutviklingen med varmere sjøvann langs norskekysten ser ut til å ha gitt hyppigere besøk av sverdfisk. Sammen med store forekomster av sild, makrell og kolmule gjør dette våre farvann mer attraktive for denne varmekjære arten.
Av Svein Sundby, Leif Nøttestad, Anette Karlsen
Sverdfisk fanget i Vinjefjorden i Sør-Trøndelag i midten av november 2006. Den var 22 kilo og 185 cm lang.
Foto: Anette Karlsen
Atlantisk sverdfisk (Xiphias gladius) er en art som har sitt kjerneområde i tempererte og tropiske områder av Atlanterhavet, men som år om annet er blitt fanget helt nord til kysten av Finnmark. Den gyter i varme tropiske og sub-tropiske områder gjennom hele året, men mest gytemoden fisk er registrert om vinteren og våren. Ung sverdfisk vokser ekstremt raskt og kan oppnå en vekt på om lag 30 kg allerede etter 3 år, og blir kjønnsmoden mellom 3-6 år gammel. Den største fangede atlantiske sverdfisken hadde en vekt på svimlende 530 kg, og arten er absolutt blant de raskeste predatorene i Atlanterhavet. De jakter vanligvis alene eller i mindre grupper, og spiser nærmest all næringsrik fisk de kommer over i løpet av sine utstrakte nordlige beitevandringer inkludert bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell.
Fire sverdfisk-observasjoner høsten 2006
Fra private tips og fra mediene har Havforskningsinstituttet registrert 18 eksemplarer av sverdfisk siden 1967. Det er altså ikke hvert år vi får besøk av denne varmekjære arten. Men siden begynnelsen av 1990-tallet har besøkene blitt hyppigere. Og den nøyer seg ikke med de sørligste og varmeste delene av Norskekysten. Halvdelen av de 18 observasjonene er gjort nord for polarsirkelen. Sensommeren og høsten 2006 var helt spesiell, da ble sverdfisk fanget fire ganger på ulike steder langs kysten:
- 21. august sverdfisk fanget ved Kragerø
- 27. august ett eksemplar fanget i Tømmeråsfjorden i Tysfjord, Nordland
- 29. august ett eksemplar rapportert fra Gratangen i Troms
- 14. november ble en fire år gammel sverdfisk på 22 kg fanget i Vinjefjorden i Sør-Trøndelag
I forhold til tidligere år med maksimalt én observasjon per år er dette nesten for en liten invasjon å regne.
Denne ble fanget i Vinjefjorden i sør-trøndelag av Unni Justsen, november 2006.
Foto: Unni Justsen
De fleste observasjonene er fra perioden juli til oktober (Figur 1) med høyeste antall i august, den varmeste måneden i havet. Men vi har også én vinterobservasjon, fra Oslofjorden i mars 2003. Og den siste fangsten er altså fra Vinjefjorden i Sør-Trøndelag i november 2006.
Hvorfor har våre breddegrader blitt mer attraktiv for sverdfisken?
Sikre er vi ikke, men det er nærliggende å spekulere i en kombinasjon av mat og klima. Selv om sjøtemperaturen svinger mye fra år til år, er den langsiktige trenden at norske havområder er blitt stadig varmere siden begynnelsen på 1980-tallet (Figuren under), og høsten 2006 har i særklasse vært den varmeste som er målt i Sør-Norge. Ved fangstene utenfor Kragerø og i Vinjefjorden var sjøtemperaturen ned til 30 meters dyp nesten 3 grader høyere enn normalen.
Figur 1. Sesongmessig fordeling av fangster av sverdfisk på norskekysten fra 1967 til 2006. De fleste fangstene er gjort fra seinsommeren og utover høsten.
Figuren over viser sammenhengen mellom antallet observasjoner og årlig middeltemperatur i hvert tiår siden 1960-tallet. Den viser klart at det er en sammenheng mellom den langsiktige temperaturutviklingen og hyppigheten av sverdfiskbesøk. Det er verdt å legge merke til at det er hovedsakelig sverdfisk av noenlunde samme størrelse (20-30 kg) som er blitt observert eller fanget i norske farvann. Det kan tenkes at sverdfisken vandrer til nordligere beiteområder etter at de er blitt kjønnsmodne for første gang. Da er de sannsynligvis blitt store og erfarne nok til å utføre en beitevandring på mer enn 10 000 km fra varme tropiske områder helt nord, til våre produktive tempererte og arktiske havområder.
Sild i magen
 Ryggvirvel fra Sverdfisken fra Vinjefjorden. "Årringene" angir alderen. Foto: Anette Karlsen |
|
 Sverdfisken har stort hjerte i forhold til andre fisker, dette kan pumpe mye blod ut i kroppen på kort tid. |
Studerer jaktadferden
Både sild, makrell og kolmule er altså blitt store bestander i nordlige farvann med økende temperatur, og derfor er det vanskelig å si noe sikkert om det egentlig er temperaturen i seg selv som har økt forekomstene eller om det er mattilgangen.
Figuren over viser sammenhengen mellom antall sverdfiskobservasjoner og langtidsmidlet mengde norsk vårgytende sild (i 1000 tonn). Mengden av sild viser altså en tilsvarende god sammenheng som med temperaturen. Men siden sverdfisken er vant til mye høyere temperaturer, er det nok rimelig å tro at det er en kombinasjon av både høy temperatur og store matmengder som er årsaken.
Sverdet har en sentral rolle i jakten, men det er fortsatt ikke vitenskapelig dokumentert hvordan sverdfisken egentlig bruker sverdet for å fange fisk på en effektiv måte. Havforskningsinsituttet utfører for tiden vitenskapelige undersøkelser av jaktadferden til sverdfisk ved hjelp av høykvalitets videomateriale i samarbeid med BBC Natural History Unit.
| Har du fått en sverdfisk? Vi er takknemlig for alle tips og henvendelser. Har du selve fisken, eller deler av den (hodet og mageinnhold) ønsker vi å få den tilsendt sammen med opplysninger om Da kan kan du hjelpe oss å finne ut mer om sverdfisken og dens vandringer langs norskekysten. Send enten opplysningene til fiskefunn.imr.no Eller kontakt oss direkte på telefon: |
