Hopp til hovedteksten
sverdfisk350.jpg
Sverdfisk fanget i Vinjefjorden i Sør-Trøndelag i midten av november 2006. Den var 22 kilo og 185 cm lang.  
Foto: Anette Karlsen
Utskriftsvennlig versjon

Sverdfisk - sjelden gjest men stadig oftere å se langs norskekysten

Den langsiktige temperaturutviklingen med varmere sjøvann langs norskekysten ser ut til å ha gitt hyppigere besøk av sverdfisk. Sammen med store forekomster av sild, makrell og kolmule gjør dette våre farvann mer attraktive for denne varmekjære arten.

Atlantisk sverdfisk (Xiphias gladius) er en art som har sitt kjerneområde i tempererte og tropiske områder av Atlanterhavet, men som år om annet er blitt fanget helt nord til kysten av Finnmark. Den gyter i varme tropiske og sub-tropiske områder gjennom hele året, men mest gytemoden fisk er registrert om vinteren og våren. Ung sverdfisk vokser ekstremt raskt og kan oppnå en vekt på om lag 30 kg allerede etter 3 år, og blir kjønnsmoden mellom 3-6 år gammel. Den største fangede atlantiske sverdfisken hadde en vekt på svimlende 530 kg, og arten er absolutt blant de raskeste predatorene i Atlanterhavet. De jakter vanligvis alene eller i mindre grupper, og spiser nærmest all næringsrik fisk de kommer over i løpet av sine utstrakte nordlige beitevandringer inkludert bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell.

Fire sverdfisk-observasjoner høsten 2006

Fra private tips og fra mediene har Havforskningsinstituttet registrert 18 eksemplarer av sverdfisk siden 1967. Det er altså ikke hvert år vi får besøk av denne varmekjære arten. Men siden begynnelsen av 1990-tallet har besøkene blitt hyppigere. Og den nøyer seg ikke med de sørligste og varmeste delene av Norskekysten. Halvdelen av de 18 observasjonene er gjort nord for polarsirkelen. Sensommeren og høsten 2006 var helt spesiell, da ble sverdfisk fanget fire ganger på ulike steder langs kysten:

  • 21. august sverdfisk fanget ved Kragerø
  • 27. august ett eksemplar fanget i Tømmeråsfjorden i Tysfjord, Nordland
  • 29. august ett eksemplar rapportert fra Gratangen i Troms 
  • 14. november ble en  fire år gammel sverdfisk på 22 kg fanget i Vinjefjorden i Sør-Trøndelag

I forhold til tidligere år med maksimalt én observasjon per år er dette nesten for en liten invasjon å regne.

350.jpg

Denne ble fanget i Vinjefjorden i sør-trøndelag av Unni Justsen, november 2006.
Foto: Unni Justsen

De fleste observasjonene er fra perioden juli til oktober (Figur 1) med høyeste antall i august, den varmeste måneden i havet. Men vi har også én vinterobservasjon, fra Oslofjorden i mars 2003. Og den siste fangsten er altså fra Vinjefjorden i Sør-Trøndelag i november 2006.

Hvorfor har våre breddegrader blitt mer attraktiv for sverdfisken?

Sikre er vi ikke, men det er nærliggende å spekulere i en kombinasjon av mat og klima. Selv om sjøtemperaturen svinger mye fra år til år, er den langsiktige trenden at norske havområder er blitt stadig varmere siden begynnelsen på 1980-tallet (Figuren under), og høsten 2006  har i særklasse vært den varmeste som er målt i Sør-Norge. Ved fangstene utenfor Kragerø og i Vinjefjorden var sjøtemperaturen ned til 30 meters dyp nesten 3 grader høyere enn normalen.

figur1.gif

Figur 1. Sesongmessig fordeling av fangster av sverdfisk på norskekysten fra 1967 til 2006. De fleste fangstene er gjort fra seinsommeren og utover høsten.

fig3.gif

Figuren over viser sammenhengen mellom antallet observasjoner og årlig middeltemperatur i hvert tiår siden 1960-tallet. Den viser klart at det er en sammenheng mellom den langsiktige temperaturutviklingen og hyppigheten av sverdfiskbesøk. Det er verdt å legge merke til at det er hovedsakelig sverdfisk av noenlunde samme størrelse (20-30 kg) som er blitt observert eller fanget i norske farvann. Det kan tenkes at sverdfisken vandrer til nordligere beiteområder etter at de er blitt kjønnsmodne for første gang. Da er de sannsynligvis blitt store og erfarne nok til å utføre en beitevandring på mer enn 10 000 km fra varme tropiske områder helt nord, til våre produktive tempererte og arktiske havområder.

Sild i magen

Ryggvirvel220.jpg
 

Ryggvirvel fra Sverdfisken fra Vinjefjorden. "Årringene" angir alderen.
Foto: Anette Karlsen

Havforskningsinstituttet fikk tilsendt hode og mageinnholdet til sverdfisken som ble fanget i Vinjefjorden i midten av november. Ved å studere fiskens nakkevirvel kunne forskerne finne fiskens alder ved å telle ”årringene” i denne. Hjertet til den 185 cm lange sverdfisken var hele 55 g, noe som er rimelig stort til fisk å være. Varmekjære fisker som tunfisk og sverdfisk har vanligvis en kroppstemperatur, som i motsetning til de fleste fiskearter, er høyere enn omgivelsestemperaturen i sjøen. Når disse svømmer til kaldere farvann, betyr det at de på samme måte som oss varmblodige mennesker må være i bevegelse for å holde varmen. De har behov for å pumpe mye blod gjennom kroppen over kort tid, og spesielt til muskelcellene. Dette er nok en av årsakene til at sverdfisken har utviklet større hjerte enn de fleste andre fiskearter.

 

hjerte_1_220.jpg


Sverdfisken har stort hjerte i forhold til andre fisker, dette kan pumpe mye blod ut i kroppen på kort tid.

Sverdfisken fra Vinjefjorden hadde en godt voksen nyspist sild på 24 cm i magen, og for flere av de øvrige eksemplarene vet vi at sild har stått på menyen. Bestanden av norsk vårgytende sild begynte å ta seg opp igjen på siste halvdel av 1980-tallet etter totalkollapsen av bestanden på 1960-tallet, og er i dag blant verdens største fiskebestander. I de aller siste årene har vi også sett at de to andre store pelagiske fiskebestandene, atlantisk makrell og kolmule, sommerstid har forflyttet seg nordover med det varmere havklimaet helt inn i den vestlige delen av Barentshavet. Siden sverdfisken er en kraftfull og rask jeger, har de gode egenskaper til å fange pelagisk stimfisk med stor fart.

Studerer jaktadferden

Både sild, makrell og kolmule er altså blitt store bestander i nordlige farvann med økende temperatur, og derfor er det vanskelig å si noe sikkert om det egentlig er temperaturen i seg selv som har økt forekomstene eller om det er mattilgangen.

Figur4.gif

Figuren over viser sammenhengen mellom antall sverdfiskobservasjoner og langtidsmidlet mengde norsk vårgytende sild (i 1000 tonn). Mengden av sild viser altså en tilsvarende god sammenheng som med temperaturen. Men siden sverdfisken er vant til mye høyere temperaturer, er det nok rimelig å tro at det er en kombinasjon av både høy temperatur og store matmengder som er årsaken.

Sverdet har en sentral rolle i jakten, men det er fortsatt ikke vitenskapelig dokumentert hvordan sverdfisken egentlig bruker sverdet for å fange fisk på en effektiv måte. Havforskningsinsituttet utfører for tiden vitenskapelige undersøkelser av jaktadferden til sverdfisk ved hjelp av høykvalitets videomateriale i samarbeid med BBC Natural History Unit.

 

 

Har du fått en sverdfisk?
Eller vet du om noen som har?

Vi er takknemlig for alle tips og henvendelser. Har du selve fisken, eller deler av den (hodet og mageinnhold) ønsker vi å få den tilsendt sammen med opplysninger om
- hvor den er fanget
- når, og med hvilket redskap

Da kan kan du hjelpe oss å finne ut mer om sverdfisken og dens vandringer langs norskekysten.

Send enten opplysningene til fiskefunn.imr.no

Eller kontakt oss direkte på telefon:
Forsker Svein Sundby, tlf 55 23 84 68
Forsker Leif Nøttestad, tlf 55 23 68 09

 

Fakta om sverdfisk

Latinsk navn: Xiphias gladius                                                                                                                                                                                                                                                                                      
Familie: Sverdfiskfamilien; Xiphiidae
Maks størrelse: 5 meter og 450 kilo
Levetid:
Minimum 9 år
Leveområde:
Hovedsakelig tropiske og varme farvann. Sporadisk på våre kanter.
Hovedgyteområde: I varme tropiske og subtropiske områder
Gytetidspunkt: Gjennom hele året, men mest om vinteren og våren
Føde: Bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell
Særtrekk: Overkjeven, "sverdet", kan bli opptil en halv meter og utgjøre en tredjedel av kroppslengden  

Sverdfisk

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025