Havforskningsinstituttet gir hvert år råd om hvor mye som kan høstes av fiskebestandene, råd som videre danner grunnlaget for fastsettelse av årlige totalkvoter. Rådene baserer seg på omfattende overvåking og vitenskapelige undersøkelser av utviklingen i havmiljø og tilstanden til de store fiskebestandene. De fleste store fiskebestandene Norge høster av, deler vi med andre land. – Vi har derfor et utstrakt vitenskapelig og forvaltningsmessig samarbeid med disse landene som inkluderer både Russland og EU, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund.

Flere av artene på Rødlisten gir grunnlag for mindre, men viktige fiskerier for enkelte flåtegrupper. Dette gjelder blant annet kysttorsk og nordsjøtorsk. Grunnlaget for oppføring av disse artene på Rødlisten er at det er 10 % sannsynlig at de dør ut innen 100 år. Når det gjelder kysttorsk nord for 62⁰N regnes det som 20 % sannsynlig at den er utdødd innen 20 år. Det vitenskaplige råd for kysttorsk og nordsjøtorsk har det de siste fem årene vært null høsting, men det har vært vanskelig å få til gjennom praktiske tiltak.

Mange av artene på Rødlisten har hatt svært dårlig rekruttering og dermed liten vekst i bestandene de senere årene. Nordsjøtorsk og kysttorsk nord for 62 grader har hatt en vedvarende negativ utvikling de siste 10 årene. Årsakene til dårlig rekruttering er trolig sammensatt, men endringer i havklima, næringstilgang, gytebestandsstørrelse og forurensning spiller trolig inn.

Havforskningsinstituttet gjør tildels omfattende overvåkning og forskning for å følge utviklingen i bestandene av mange av de marine artene på Rødlisten. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag for å avdekke årsakene til den negativ bestandsutviklingen, og er basis for råd om nødvendige tiltak for å hindre at bestandene går til grunne og artene forsvinner.