Hopp til hovedteksten
trearter200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Lite oksygen gir færre arter i fjorder på sørlandskysten

Etter 1980 har oksygennivået i fjorder på Skagerrakkysten blitt betraktelig dårligere, og mange fjorder har mistet arter som følge av dette. Nedgangen i fjordenes oksygennivå skyldes hovedsakelig økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale til Skagerrak.

Forskere har undersøkt miljø og dyreliv i elleve fjorder langs Skagerrakkysten og funnet at de fleste av dem har hatt en nedgang i oksygennivået i vannmassene nær bunnen. Økt tilførsel av langtransporterte næringssalter og organisk materiale til Skagerrakkysten etter 1980 har ført til at oksygenforbruket i de nærliggende fjordene har økt med 50 - 60 %. Langesundsfjorden og Groosefjorden har i tillegg hatt en lokal forurensning som har bidratt til ytterligere høyere oksygenforbruk.

Undersøkelsen som er utført av forskere fra Havforskningsinstituttet, UiO og NIVA viser en klar sammenheng mellom oksygenforholdet i fjordene og antall arter. - Ved å bruke kjente oksygenverdier fra de siste 50 - 70 årene kan vi ved hjelp av resultatene i denne undersøkelsen beregne tap av bunndyrarter i de ulike fjordene, sier prosjektleder Lene Buhl-Mortensen.

50-90 % av bunndyrartene er borte

kart500.jpg
Krepsdyr som lever på og like over bunnen, ”hyperbentos”, og som er viktig mat for fisk, er spesielt følsomme for dårlige oksygenforhold. Men også dyr som lever nedgravd i bunnen  bl.a. børstemark, muslinger og pigghuder er kraftig påvirket av nedgangen i oksygen.

De tre fjordene med dårligst oksygenforhold etter 1980 er Nordfjorden, Groosefjorden og Håøyfjorden. Disse har mistet 53–92 % av artene som lever i og like over fjordbunnen sammenlignet med før 1980. Topdalsfjorden, Sandnesfjorden og Kragerøfjorden har mistet 35–48 % av artene i og like over bunnen, mens for Langesunds/Eidangerfjord området, Ærøydypet og Gråholmdypet er det ingen endring. Disse sistnevnte fjordene har relativt gode oksygenforhold.

Beregnet endring i antall arter etter 1980

   
  Tap av arter i %  
Fjord Arter som lever like over bunnen Arter som lever i bunnen
Nordfjorden (Risør) 92 84
Groosefjorden 90 81
Håøyfjorden 58 53
Topdalsfjorden 42 38
Sandnesfjorden 48 44
Kragerøfjorden 36 35
Langesundsfj./Eidangerfjorden (ytre og indre) 0 0
Ærøydypet 0 0
Gråholmdypet 0 0

Følsomme fjorder

Fjorder har begrenset vannutskiftning, noe som gjør dem spesielt følsomme for forurensning. Store deler av Norges befolkning bor i nærheten av fjorder, og dermed utsettes fjordene for industriutslipp av tungmetaller, næringssalter fra jordbruk og organisk belastning fra bl.a. kloakk og oppdrettsanlegg.

Havforskningsinstituttet, forskningsstasjonen Flødevigen, har overvåket miljøforholdene i en rekke fjorder langs den norske Skagerrakkysten de siste 50-70 årene. De årlige oksygenmålingene viser en klar nedgang i oksygennivået etter ca. 1980.

frisk-fjordbunn350.jpg

Frisk fjordbunn. Gråholmdypet, 194 m dyp.
A. Bløt bunn med mange sjøpinnsvin og gravespor. B. Sjørose med reker under.

lite-oksygen-bunn350.jpg

Fjordbunn med lite oksygen. Nordfjorden, 113 m dyp
A. Reke på bakterie teppe. B. Arten i utsnittet oppe til høyre er en børstemark. Den er en indikator på dårlige oksygenforhold.

 

Hele rapporten:

Effekter av oksygensvikt på fjordfauna. Fisken og havet nr. 3/2006

Kontaktpersoner

Lene Buhl-Mortensen
55 23 85 71