Hopp til hovedteksten
skreitokt.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Mindre skrei enn i fjor

Dette er tallenes tale fra Havforskningsinstituttets årlige skreitokt. Toktet ble i år gjennomført med FF ”Johan Hjort” i perioden fra 17. mars til 6. april, og dekket området fra Malangsgrunnen sør til Røst samt Vestfjorden. Toktleder Erik Berg melder om et vellykket tokt med god dekning og prøvetaking.

På årets tokt ble det, i tillegg til å mengdeberegne skrei-innsiget, gjennomført merking av torsk, innsamling av torskeegg og genetiske undersøkelser av torsk. De genetiske undersøkelsene gjøres for å finne forholdet mellom kysttorsk og skrei. 

Som i de to siste årene, registrerte vi de tetteste forekomstene av skrei på Røstbanken og i området vest-sørvest av Røst–Skomvær. Vi registrerte noe mindre skrei i den nordligste delen og i området rundt Røst–Skomvær, men noe høyere tetthet av torsk i Øst-Lofoten. I området rundt Henningsvær ble det registret mer kysttorsk enn skrei.

Foreløpige beregninger viser at biomassen av skrei er drøyt 20 % lavere enn i fjor i det undersøkte området. Det ble registrert om lag samme antall fisk som i fjor i alle aldersgrupper, unntatt 7-åringer (1999-årsklassen). Antallet 7-åringer i år var mindre enn 1/3 av antallet i samme aldersgruppe i fjor.

Like over påske starter det årlige møtet i ICES' arbeidsgruppe for vurdering av bestandene i Barentshavet. Der vil resultatet fra dette toktet og andre tokt i Barentshavet, sammen med fangststatistikken for torsk, inngå i beregningsmodeller for å vurdere bestandssituasjonen for den nordøstarktiske torsken og kysttorsken.

skreikart.gif

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Erik Berg
957 58 046