Hopp til hovedteksten
Hoppekreps(Kopepode)220.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Silda i larve- og yngelperioden

Å spise eller bli spist, det er spørsmålet. Sildelarvene klekkes til en kamp for livet. De svømmer oppover i sjøen mot lyset, for å finne mat, men der lurer også farene.

Sildas rekruttering, del 2

Sildelarvetoktet: Sildeegget ligger klistret til gruspartiklene i en tre ukers tid før egget klekker. Når det går mot slutten av inkubasjonstiden kan en se larven røre på seg inne i egget. Når larven har utviklet seg langt nok produserer den klekkeenzymer som svekker eggeskallet slik at den kan bryte seg gjennom. Da er plommemassen ennå stor, over to og en halv gang bredden på muskelen over den. Sildelarven har fullt utviklede øyne og en munn med tenner, men ennå holder den seg i ro et par døgn før den begynner å svømme oppover i vannet mot lyset der maten er, men der også farene lurer. De yngste larvene vi har funnet med mat i tarmen var to døgn gamle. Da har vi funnet raudåteegg i tarmen. De er lettere å fange enn de rasktsvømmende raudåtelarvene (naupliene) som en første gang finner i tarmen når larvene er 5 døgn gamle. Ennå har de plommesekk i en snau uke, men innen den tiden må de ha blitt dyktige jegere som klarer å finne nok nauplier til at de kan vokse.

Å spise eller bli spist

Det er morsomt å se på en sildelarve som fanger et bytte. Den svømmer framover med undulerende bevegelser. Plutselig ser den et bytte, stopper opp, kroppen danner en typisk s-mønster før den skyter fram og sluker byttet. Samtidig er det mange farer som lurer, maneter og krill er kanskje de som tar flest larver, men vi har også funnet tusenvis i magen på stor fisk som hyse og sei. Hysa er også en ivrig eggspiser og en dødelighet på 10% pr dag i egg og plommesekkstadiet er ikke unormalt i denne ubarmhjertige verden hvor det gjelder å spise eller bli spist. Det er imidlertid mange å ta av. I størrelsesorden 150 billioner sildelarver klekker og utpå høsten er det kanskje 300 milliarder igjen hvis det er et godt år. I dårlige år kan nesten alle bli borte på veien langs kysten.

Sildelarven klekker gjerne på et bankområde, her er det hvirvler som samler mat, larver og fiender. Her kan de være en to-tre ukers tid før de driver nordover. Dette er imidlertid ikke en rettlinjet drift, av og til blir de fanget i nye hvirvler, de kan drive sørover igjen og så går det rask nordover i en periode. Larvene sprer seg utover hele midtnorsk sokkel hvor de vokser og blir spist.Først utvikler de ryggfinnen, så er det halefinnen som står for tur, og når de har blitt 40 mm lange begynner de å forvandle seg til en fisk (metamorfosere). Da får de skjell, blodlegemer og gjeller og begynner å danne stimer. I hele perioden er det rauåte som står på menyen. De starter med egg og nauplier for så å gå over på kopepoditter. Trusselbildet forandrer seg også. Det blir mer og mer fisk de må passe seg for, men også sjøfugl og sjøpattedyr beiter på sildeyngelen når den vokser til. Sildelarvene driver med havstrømmene så det er viktig at innstrømmingen til oppvekstområdene er god. Er det lite innstrømming til Barentshavet og nordnorske fjordsystemer, blir mye av årsklassen værende ute i Norskehavet der det er stor sjanse for å bli spist. Utpå sensommeren når 0-gruppesilda Barentshavet. Der skal den oppholde seg de første to-tre årene av sitt liv før den vandrer ut i Norskehavet hvor den blander seg med den voksne delen av bestanden og selv blir kjønnsmoden 4-5 år gammel.

Petter Fossum