Hopp til hovedteksten
sildestim200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Utviklingen av sildestammen etter sammenbruddet (1970-2005)

”Gytebestanden var så lav at de under larvetoktet våren 1972 totalt fant to larver langs hele Norges kyst”

sild_i_pose200.jpg
Det som reddet NVG-silda da den nærmest ble fisket ut på 60-tallet var at en liten rest av 1969-årsklassen overlevde. Gleden var stor da den ble gjenfunnet på Ingøydypet en vinter tidlig på 70-tallet. Gytebestanden var så lav at de under larvetoktet våren 1972 totalt fant 2 larver langs hele Norges kyst. Takket være iherdig innsats med fredning og sildemerking i Johannes Hamres regi klarte en å holde fiskeflåten unna på hele 70-tallet og langt ut på 80-tallet. To gode årsklasser ble gytt i denne perioden; i 1973 og 1976, men antallet gytende fisk var ennå så lavt at dette ikke førte til noe markert økning i gytebestanden. Møysommelig oppbygging av gytebestanden førte til at denne var kommet opp på rundt 250000 tonn tidlig på 80-tallet. Vi hadde da en sørlig og en nordlig komponent som henholdsvis gjøt på bankene utenfor Sunnmøre og Buagrunnen. Begge overvintret på Møre. Det var nok plankton til gytebestand og yngel i norske kyst og fjordområder, så hele bestanden oppholdt seg i norske kystnære farvann gjennom hele året. Dette førte til at folk/fiskere fikk inntrykk av at det var mer sild tilstede enn det i virkeligheten var og det øket kontinuerlig trykket på forvalterne.
 

”Alt klaffet i 1983 og en knallsterk årsklasse ble klekket”

Så hendte det fantastiske. Alt klaffet i 1983 og en knallsterk årsklasse ble klekket. Larvetoktet i mars/april hadde ikke vist noe spesielt, men russiske forskere fant store mengder sildelarver utenfor Møre i slutten av april. Gleden var stor da store stimer med 0-gruppe sild ble funnet i Norskehavet på sensommeren. En måtte helt tilbake til 1959 og 1950 for å oppleve noe lignende. 1983-årsklassen ble fulgt med argusøyne mens den vokste opp i Barentshavet. Forskerne var noe bekymret da den forsvant ut i Norskehavet i 1986, men den kom tilbake og rekrutterte til gytebestanden som fikk et kraftig løft i 1988. I 1987 hadde store mengder umoden sild fulgt etter den gytemodne silda til gytefeltene, og i 1988 var den på plass som førstegangsgytere.

”Nye sterke årsklasser gir forandring i adferden”

sildestim200.jpg
Når nye sterke årsklasser rekrutterer til gytebestanden pleier en å få forandringer i adferden. Det som skjedde når 1983-årsklassen rekrutterte til gytebestanden var at de klassiske gytefeltene utenfor Karmøy ble tatt i bruk igjen og at silda fikk et nytt overvintringsområde i Tysfjorden innerst i Vestfjorden. Her sto silda i mange vintre før den igjen trakk ut i Vestfjorden. Nå overvintrer silda stort sett i havet utenfor Senja.
 

”… en nordlig forskyvning av gytingen etter at 1983-årsklassen ble gytemoden og inntok gytefeltene utenfor Karmøy”

sild_i_stimutenfra200.jpg
1983-årsklassen ga selv opphav til to sterke årsklasser i 1991 og 1992. Når disse ble gytemodne rekoloniserte de Haltenbanken midt på 90-tallet, og de løftet gytebestanden opp mot gamle høyder (>7 mill tonn). Ved årtusenskiftet ble Røstbanken igjen et viktig gytefelt slik den hadde vært for 1959-årsklassen, og en har i det store og hele hatt en nordlig forskyvning av gytingen etter at 1983-årsklassen ble gytemoden og inntok gytefeltene utenfor Karmøy. Gytingen ved Karmøy ble kortvarig og den varte grovt sett i en femårsperiode fra 1988-1993, om det var for hardt fiske på den delen av gytebestanden som vandret sørover eller om det er indre forhold i sildestammen som kondisjon, aldersammensetning og vandringsmønster som var avgjørende er vanskelig å si. I hele perioden har imidlertid  områdene utenfor Møre vært viktige gytefelt og en kan kalle dette for nøkkelområder for sildas gyting. De aller siste årene har Røstbankens betydning som gytefelt avtatt noe og i 2005 ble de høyeste tetthetene av sildelarver funnet over Haltenbanken igjen.
 

Petter Fossum

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213