Hopp til hovedteksten
tokt21.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fortsatt positivt for flere bestander i Barentshavet

Den positive utviklingen for flere Barentshav-bestander som ble observert i 2004, fortsetter i 2005. Årets tokt viser store bestander av ungsild, kolmule og polartorsk, men små bestander av lodde og sei. Det ble funnet mye yngel av hyse, mengden av yngel for torsk er over middels, mens det er svake årsklasser for lodde, blåkveite og uer – i et hav vesentlig varmere enn normalt. Dette er hovedfunnene fra årets økosystemtokt i Barentshavet.

Toktet ble gjennomført av Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO med felles innsats av fem forskningsfartøy over en to-måneders periode, og ble avsluttet 5. oktober. Forskerne som har deltatt på toktet fra norsk og russisk side, har denne uken sittet sammen i Murmansk for å oppsummere resultatene.

0-gruppeundersøkelser

En viktig del av toktet var de såkalte 0-gruppeundersøkelsene, som kartlegger årets yngel av de viktigste bestandene. Dette er en indikator for den fremtidige utviklingen av bestandene. Alle indekser for yngelmenge viser de samme hovedtrendene:
 
· 2005årsklassen av hyse er den rikeste som noensinne er målt siden disse undersøkelsene startet i 1965.
· 2005-årsklassen av sild er under gjennomsnittet for perioden 1980–2005.
· 2005-årsklassen av torsk er litt svakere enn i 2004, men fortsatt noe over middelverdien for hele perioden 1980-2005
· Seien har hatt en markert tilbakegang fra 2004, som var et rekordår, og ligger under middelverdien for perioden 1980 – 2005.
· Det ble funnet mindre yngel av blåkveite i år enn i fjor, men den geografiske dekningen har vært mangelfull, så årets estimat kan være for lavt. 
· Loddeårsklassen er sterkere enn i 2004, men fremdeles under gjennomsnittet for perioden 1980–2005.
· Mengden ueryngel har vist en positiv trend de fem siste årene. 2005-årsklassen er den beste siden 1995, men den er fremdeles langt under gjennomsnittet for perioden 1965–2005.

Akustiske undersøkelser

De akustiske undersøkelsene av de pelagiske fiskebestandene viste at loddebestanden er på et lavere nivå enn i 2004. Totalt ble det målt ca. 324 000 tonn lodde, som er det laveste siden 1995. Årets 1-åringer (2004-årsklassen) er mindre tallrik enn det 2003-årsklassen var på 1-årsstadiet, mens dødeligheten er på samme nivå som i 2004. Veksten for alle aldersgruppene er omtrent like stor som i 2004. Mengden modnende fisk i bestanden er lavere enn i 2004. Nedgangen i bestanden skyldes antagelig økt predasjon.
 
I den sørlige delen av havet ble det funnet mer enn 2,8 millioner tonn sild, hovedsakelig av den sterke 2004-årsklassen. Det ble også funnet sild av årsklassene 2003 og 2002, men i mindre antall enn 2004-årsklassen. I den vestlige delen av havet ble det funnet betydelige mengder kolmule, hovedsakelig av aldersgruppene 1 – 4, og denne bestanden utgjør nesten 1,1 millioner tonn. Utbredelsesområdet for kolmule strakk seg lenger øst og nord i år enn i 2004.  Det er uvisst hvor stor del av den totale kolmulebestanden som oppholdt seg i denne nordlige delen av utbredelsesområde som toktet dekket. Bestanden av polartorsk ble i år målt til å være 1,8 millioner tonn, som er høyere enn i 2004, og over gjennomsnittsnivået for perioden 1999–2004. 

Havklima

Temperaturen i overflatevannet i Barentshavet var i 0,8 – 1,3 ° høyere enn gjennomsnittstemperaturen for denne perioden. Det største avviket fra gjennomsnittstemperaturen ble målt ved Sørkapp og Kapp Kanin. Den høye vanntemperaturen skyldes stor innstrømming av varmt atlantisk vann fra Norskehavet, som i toktperioden ble ytterligere forsterket av lange perioder med sterke vinder fra sør som presset det varme vannet lenger nord og øst.  

Sjøpattedyr og sjøfugl

Fire av fartøyene var bemannet med sjøpattedyr- og sjøfuglobservatører. I løpet av toktet ble det observert  5564 sjøpattedyr av 17 arter og 70 000 sjøfugl av 33 arter. Den mest vanlige arten av sjøpattedyr var grønlandssel, mens krykkje var den vanligste sjøfuglen. Vågehval var den bardehvalartene som ble observert i størst antall og med den største utbredelsen. Sørøst av Edgedøya ble to individer av den svært sjeldne og truede grønlandshvalen observert.

Økosystemtokt

Økosystemtoktet samler inn informasjon om alle de økologisk viktige komponentene i økosystemet. Vi har i år foretatt undersøkelser av temperatur, saltholdighet, næringssalter, plante- og dyreplankton, radioaktiv forurensing, bunnlevende organismer, fisk, reker, krabber, sel, hval og sjøfugl. Undersøkelsene ble gjennomført i hele den isfrie delen av Barentshavet. Den gode geografiske og økologiske dekningen gjør oss i stand til å gi et situasjonsbilde av tilstanden til hele økosystemet i Barentshavet i august – september. Toktet er derfor et viktig steg på vegen mot en helhetlig og økosystembasert overvåking av våre marine økosystemer.  

 

Les mer på toktets egne sider

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Harald Gjøsæter
414 79 177