Gjennom utallige oppslag i media har vi de siste årene fått innblikk i mange av de store og dramatiske endringene som er i ferd med å inntreffe i Arktis: ”isen i Arktis smelter bort”, ”Arktis smelter og blir grønnere”, ”permafrosten tiner og øker faren for jordras”, og ”isbjørn og sel truet” er bare et lite eksempel på overskrifter i media den siste tiden. For første gang er alle enkeltobservasjoner fra Arktis satt inn i en større sammenheng. I november 2004 ble den største og grundigste rapporten som noensinne er utarbeidet om klimaet og konsekvenser av klimaendringer i Arktis bli lagt frem på en stor klimakonferanse i Reykjavik.

Vi har i de senere år sett en rekke eksempler på bruk av DNA-bevis i kriminalsaker. Alle individer har sin unike DNA-profil. Dette gjelder også for fisk og sjøpattedyr. Derfor kan DNA-profiler erstatte tradisjonelle merker brukt i merke-gjenfangstforsøk. Til ’merking’ av en hval brukes et biopsigevær. Etter å ha truffet hvalen vil pilen inneholde en liten biopsiprøve, som kan brukes til å bestemme individets DNA-profil.

Oppdrett av kveite startet allerede på midten av 80-tallet, men yngelproduksjon ble en flaskehals. Først de senere år har man fått såpass kunnskap om teknologien og biologien til at oppdrett igjen kan bli lønnsomt. Den kunnskapen som er opparbeidet er nå samlet i en håndbok og en internettbasert manual.

Havforskningsinstituttets forskningsstasjoner på Austevoll,Matre og i Flødevigen setter forskerne i stand til å gjøre eksperimentelle forsøk som er unike i verdenssammenheng. Der drives det både havbruksforsking og generelle marinbiologiske forsøk som gjør Norge ledende innenfor havbruksforskning og økonsystembasert forvaltning.

Norges forskningsråd lyser nå ut midler til et nasjonalt forskningsprogram for å kartlegge torskens arvemasse (genomet). Havforskningsinstituttet har vært en av initiativtakerne til programmet, som vil bli viktig både for å få til lønnsomt torskeoppdrett og for å ta vare på de ville torskebestandene.

Havforskningsinstituttet mener at det er betimelig at en gjennomgår organiseringen av forskningen både i ”blå” og ”grønn” sektor. Det hadde vært ønskelig med en bedre integrering mellom de involverte institutter. Derfor er vi skuffet over at innstillingen i hovedsak konsentrerer seg om ”blå” sektor, og vi ser få områder hvor det legges til rette for å hente ut synergier mellom de to sektorene. Slik innleder styret ved Havforskningsinstituttet sin høringsuttalelse til blå-grønn matallianse.