Hopp til hovedteksten
johanhjort.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Storstilt tokt i Norskehavet starter i dag

Norge deltar med forskningsfartøyene "Johan Hjort" og "G.O. Sars" på det store økosystemtoktet i Norskehavet og tilgrensende områder som går av stabelen i perioden 6. mai til 8. juni. Toktet skal være en integrert økologisk studie av hydrografi, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Av fisk er sild og kolmule i fokus. Toktserien startet i 1996, og i år er den norske delen av toktet utvidet til nesten full dekning av økosystemet.

Storstilt tokt i Norskehavet starter i dag

kursplan_stor.gif

Slik fordeler de deltakende fartøyet Norskehavet mellom seg

Av Anette W. Petersen

Toktet skal dekke norsk sone i Norskehavet, islandsk sone, færøysonen, Smutthavet, den østlige delen av Jan Mayen-sonen og den sørlige delen av Barentshavet øst til russisk økonomisk sone. I tillegg til de to norske fartøyene skal fartøy fra Island, Færøyene, Danmark (EU) og Russland delta.

- Denne toktserien har gått siden 1996, men det er første gang toktet involverer hele økosystemet og at det gjøres parallelle undersøkelser av sjøfugl og sjøpattedyr. I tillegg til å måle utbredelsen av hver av de ulike artene, blir det nå interessant å se disse i sammenheng, og hvordan de er utbredt med tanke på predasjon, som predatorer og byttedyr. På denne måten vil vi få en mer helhetlig forståelse for dette havområdet, forteller Jens Christian Holst, som skal være toktleder ombord på FF ”G.O. Sars”.

Sild og kolmule i fokus

FF Å beregne estimater for sild og kolmule blir blant de sentrale oppgavene på dette toktet.
- På grunn av en del usikkerhet omkring kolmulebestanden satses det nå mer på å forske på kolmule. I tillegg til å dekke kolmule inn i Barentshavet, vil våre observasjoner gi et bilde av en stor andel av kolmulens utbredelse i beiteområdene, sier Holst.

- Beregningene som skal gjøres av norsk vårgytende sild er svært viktige. Dette er de mest stabile beregningene vi har, og de er viktige for kvotefastsettelsen i årene fremover.

Videre skal det gjøres undersøkelser på hydrografi, radioaktivitet, plankton, sjøfugl og sjøpattedyr.
- Undersøkelsene som skal tas av plankton, inngår i langtidsserier for Norskehavet, og gir viktig informasjon om hvordan vekstforholdene er for fisken.

Inkluderer sjøfugl og sjøpattedyr

Som et ledd i økt overåkning av sjøfugl skal det i år for første gang gjøres en heldekkende observasjonsstudie av sjøfugl i dette området, gjennom det nye SEAPOP-programmet (Seabird Population Management and Petroleum Operations) drevet av  NINA.

Mens metodikken for å måle mengder av fisk er ekkolodd og trål, bruker man for sjøfugl og sjøpattedyr andre metoder basert på visuelle observasjoner og matematiske modeller for å beregne tetthet og mengde.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177