Dette er en følge av at forsknings- og rådgivningsaktivteten ved instituttet i fjor ble lagt om for å øke fokuset på de marine økosystemene. Ønsket er å bedre forståelsen av sammenhengen mellom bestander, mellom de forskjellige nivåene i næringskjeden og mellom de biologiske, kjemiske og fysiske mekanismene i havet.
Kyst og havbruk 2005 legges fram torsdag 12. mai under konferansemiddagen for Sjømat for alle i Bergen. Rapporten vil bli tilgjengelig på Havforskningsinstituttets nettsider kl. 12 samme dag.
Havets ressurser og miljø 2005 vil bli lagt fram samtidig som vårens kvoteråd fra ACFM under en pressekonferanse ved Havforskningsinstituttet mandag 6. juni.
Kyst- og havbruksrapporten inneholder følgende kapitler:
- Kapittel 1 - Hvorfor er kysten viktig?
- Kapittel 2 - Kystressurser
- Kapittel 3 - Kysten, vår viktigste åker
- Kapittel 4 - Laksefisk
- Kapittel 5 - Marin fisk
- Kapittel 6 - Skalldyr og havbeite
Innenfor disse kapitlene vil man blant annet kunne lese om:
Olje i det marine miljø, valget mellom fisk og fugl

Turistfiske utenfor kvoter og reguleringer
All høsting av havets ressurser er i Norge underlagt strenge reguleringer fra forvaltningens side. Turister fi sker år om annet opp mot 10 000 tonn fisk uten at det er avsatt kvote til dette fi sket. En samlet vurdering av verdiskapingen knyttet til dette fisket viser at denne aktiviteten gir langt mer til samfunnet enn om fisken var fisket av yrkesfiskere. Skal vi forvalte denne aktiviteten – og hvordan kan en slik forvaltning utformes?
Finnes det grenser under vann for lakselus?

Kvaliteten på fisk
Folk i Norge vil gjerne spise fisk, men den skal være fersk, og ikke for dyr. Viljen til å betale for god kvalitet er voksende. Dette kom frem i en rapport i 2004 fra de matpolitiske forbrukerpanelene ledet av Forbrukerrådet. Verdien og betydningen av norske fiskerier kan vanskelig tallfestes i fortid og heller ikke i framtid. Forvaltningen i dag gjøres stort sett ut fra biologiske kriterier og ikke økonomiske. Vi har alltid hatt overflod av fisk i Norge, og vår verdifastsettelse bærer preg av det. Vi har nådd grensen for hva vi kan ta ut i våre havområder og det er ikke nok marint fett i verden til dagens akvakulturproduksjon. Verdien av fisk øker, spesielt internasjonalt, og kundene forlanger kvalitet. I denne sammenheng må vi også tenke hygiene, og den er ikke god nok i norsk sjømatnæring. Det hviler derfor en stor utfordring for norsk fiskeforedlingsindustri i å bedre den hygieniske kvaliteten så vel som å tilfredsstille markedets krav til kvaliteten på fisk.
