Hopp til hovedteksten
Figur-Korsnes_200px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Nodavirus - mer utbredt enn antatt

Nodavirus kan infisere og gi sykdom hos en stor gruppe av fiskearter - både torsk, kveite, piggvar og steinbit, og det er nå også påvist hos laks. Nodavirus kan medføre store økonomiske tap for oppdrettere hvor sykdommen påvises. Forvaltningen av nodaviruset kan og bør forbedres. Forskere ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen har etablert gode metoder for påvisning av sykdommen (VER), og har nylig etablert svært sensitiv metodikk for screening av bærere.


Figur-Korsnes_lg.jpg


Netthinne fra torsk som er smittet med nodavirus. Snittet er farget med antistoff mot nodavirus. Tilstedeværelse av nodavirus i vevet gir rød farge (piler). (Klikk på bildet for større versjon)

Hva er nodavirus?

En gruppe forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø har i siste nummer av bladet Fiskehelse kritisert forvaltningen av en virussykdom med navnet Viral encephalopati og retinopati (VER). Forskergruppen bestående av stipendiatene Kjetil Korsnes, Magnus Devold, forsker Audun Helge Nerland og professor Are Nylund, har utviklet svært sensitiv metodikk for å påvise viruset, og har også påvist eksperimentelt at laks kan rammes av sykdommen.

Hittil har denne sykdommen vært mest kjent i Norge som den viktigste tapsbringende faktor i kveiteyngelproduksjon, men sykdommen har tidligere også vært påvist hos piggvar i Norge. Internasjonalt har man påvist sykdommen hos mer enn tjue forskjellige fiskearter. Nylig har kanadiske forskere påvist at torsk og hyse kan rammes, og det er vist at steinbit kan smittes eksperimentelt.

Laks kan smittes med nodavirus

Den første rapporten som påviste indikasjoner på nodavirus i laks kom imidlertid fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen allerede i 1997 Universitetet i Bergen rapporterte i 2001 om mulig funn av nodavirus i hjerte på laks med hjertesprekk (CMS).

Våre forskere har nå påvist ved hjelp av smitteforsøk at laks kan smittes av dette viruset, og at laksen da utvikler samme slags sykdomstegn som det man ser hos andre fisk. Sentralnervesystemet angripes, og ryggmargen, den forlengede marg og netthinnen blir mer eller mindre ødelagt. På vevsprøver ser man karakteristiske ”blæredannelser” i nervecellene. Resultatene viser at nodavirus er i stand til å formere seg i hjernen hos laks og etablere en vedvarende, såkalt ”persistent” infeksjon. Resultatene er mer utførlig omtalt i artikkelen i Fiskehelse.

Å overvåke sykdommen og utbredelsen av viruset

På grunn av funnene av nodavirus hos kveite og piggvar, ble det i 1999 etablert et norsk overvåkningsprogram for nodavirus, men på grunn av endringer i EUs regelverk ble dette programmet avsluttet i 2003. I denne perioden ble det gjort noen funn av nodavirus, men det er dessverre grunn til å tro programmet ikke klarte å  fange opp den reelle utbredelsen av viruset. VER er en B-sykdom som kan gi sterke negative økonomiske konsekvenser for oppdretterne ved påvisning, og programmet var i stor grad basert på prøvetakning av oppdretterne selv. Derfor stiller vi spørsmålstegn ved både antallet prøver, og særlig ved hvilke individer som har vært undersøkt. Det er ikke vanskelig å velge ut frisk fisk som ”prøvemateriale”. Vi har funnet nodavirus i et tilfeldig antall anonymt innsendte prøver, noe som gir grunnlag for å si at man ikke har hatt oversikt over utbredelsen i marine oppdretts- og villfiskbestander i Norge. Tvert i mot: det er grunn til anta at sykdommen er kraftig underrapportert, at viruset allerede finnes i de fleste oppdrettsanlegg for kveite og piggvar, og at en alt nå bør ta hensyn til dette ved kjøp, salg og transport av de aktuelle fiskeartene.

For å unngå en ukontrollert spredning av viruset er det viktig å ha kunnskap om utbredelsen, men dette kompliseres ved at VER er en B-sykdom som gir restriksjoner for oppdretterne ved påvisning. Det foregår derfor ikke noen systematisk og faglig forsvarlig prøvetakning for å påvise bærerstatus, noe som vil være en forutsetning for å kunne sette i verk effektive tiltak for å forebygge spredning av nodavirus og utbrudd av VER.

Vi har etablert gode metoder for påvisning av sykdommen VER.  Nylig har vi også etablert svært sensitiv metodikk for screening av bærere. Dette er også en aktuell problemstilling for andre sykdommer, og screeningverktøy (såkalt ”real-time PCR”) for en rekke viktige virussykdommer er allerede etablert og godt utprøvd ved Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Dette omfatter blant annet IPN virus, ILA virus, SAV/PD virus, nodavirus og bakterien Piscirickettsia salmonis. De nye metodene gir oss en helt annen mulighet til å følge spredning av virus og andre patogener i ulike miljøer. Vi kan også på en helt annen måte enn før påvise tilstedeværelse av virus i fisk som ikke har tegn til sykdom, såkalte ”bærere”.

Hvordan forebygge sykdommen?

En prioritert oppgave må være å etablere et screeningprogram som
ikke medfører restriksjoner ved påvisning av viruset, og som er basert på et faglig forsvarlig prøvetakingsregime. Undersøkelser av både villfisk- og oppdrettspopulasjoner av kveite og torsk vil gi oss et utgangspunkt (nullpunkt) før oppdrett av marine fiskearter tar skikkelig av i volum, og gi et grunnlag for å avgjøre hvilke forebyggende tiltak som er best egnet. Et viktig spørsmål vil være om det er mulig å få smittefrie bestander av stamfisk. En målrettet screening av laks vil også kunne gi svar på om det finnes latente bærere av viruset i oppdrettspopulasjoner av laks.

Slik situasjonen er i dag må oppdretterne selv kreve testing, og ta et større ansvar for å hindre spredning av sykdommen. Eksistensen av symptomfrie bærere har sannsynligvis ført til at nodavirus allerede er spredd til mange anlegg gjennom kjøp og salg av både yngel og stamfisk. En smittefri bestand av stam- og avlsdyr er en av forutsetningene for å lykkes med en stabil og forutsigbar produksjon av marin yngel, og ut fra dagens situasjon bør stam- og avlsanlegg derfor være restriktive med å hente individer fra oppdrett, både for oppdrett av kveite og torsk. Dette gjelder spesielt dersom slike individer vurderes hentet fra anlegg med ukjent eller lite kartlagt VER status.

Nodavirus kan infisere og gi sykdom hos en stor gruppe av fiskearter. Siden både laks, torsk, kveite, piggvar og steinbit er mottakelig bør det utøves et føre var prinsipp når det gjelder samlokalisering av ulike oppdrettsarter. Ut fra nåværende kunnskap anbefaler vi ikke å tillate oppdrett av laks og marin fisk i umiddelbar nærhet av hverandre.

 

 

les mer

pdf.gif
Nodavirus hos marin fisk og laks (Fiskehelse 7)

Kontaktpersoner

Øivind Bergh
480 36 706