Bli med på Atlanterhavsekspedisjon med FF G.O. Sars - i dokumentaren Havlandet, som sendes på NRK 1 torsdag 5. mai kl 1630. Her møter seerne billedkunstneren Ørnulf Opdahl på sjøen med forskere fra 13 forskjellige land under utforsking av dyrelivet langs Den midtatlantiske rygg, jordklodens største undersjøiske fjellkjede.

Vil du på tokt med Havforskningsinstituttet? Da må du prøve deg på spørrekonkurransen om fiskeri og havbruk og se om du blir trekt ut som vinner. Konkurransen er laget av Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) i forbindelse med Kystens dag 9. juni. Du kan svare fram til 2. juni.

Mengdeindeksene av 0-gruppe brisling har jevnt over vært lave for vestlandsfjordene de siste årene. Indeksene fra høsten 2004 gir grunnlag for en viss optimisme foran årets fiske. De beste utsiktene har, som i fjor, Oslofjorden og Sogn, og Romsdalen. Eldre brisling kan bidra noe til økt fangstgrunnlag i enkelte områder, som i Oslofjorden, men generelt antas dette bidraget å være begrenset.

Etter ei undersøking av hundre slaktegrupper med laks i Hordaland i 1994, kom ein fram til at 3% av fisken måtte nedklassast på grunn av ryggdeformasjon, dette utgjer i dag omtrent 5 millionar individ. Mellom dei ulike gruppene varierete resultatet frå 0 til 20%, men omfanget av deformasjon er vanskeleg å angi eksakt.

I februar i år observerte Havforskningsinstituttet at en stor del av gytebestanden til norsk vårgytende sild var lenger nord enn den har vært tidligere. Denne observasjonen ble bekreftet med undersøkelser av utbredelse og mengde sildelarver i mars. At store deler av bestanden er dominert av ung fisk som overvintrer lenger nord enn eldre fisk, kan være noe av årsaken, men også økende temperaturer kan være en årsak.

På anmodning fra FNs matvareorganisasjon FAO og den regionale fiskerikommisjon (CECAF) har Norge siden 1981, med noen korte avbrudd, stilt et forskningsfartøy med norsk mannskap og forskere til disposisjon for å overvåke tilstanden i fiskebestandene i området utenfor Nordvest-Afrika. Overvåkingen har dannet grunnlaget for en fiskeriforvaltning som blant annet har bygget opp igjen sardinbestanden som var nær kollaps på slutten av 1990-tallet.

Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram på radioaktivitet i norske kyst- og havområder er en del av et nasjonalt program som koordineres av Statens strålevern. Overvåkningen viser at fisk inneholder lite radioaktiv forurensning, der de viktigste kildene er nedfall fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Tsjernobylulykken i 1986 og utslipp fra gjenvinningsanleggene for brukt kjernefysisk brensel, Sellafield (UK) og La Hague (F).

Omfattende forskning ble satt i gang på midten av 90-tallet da deformert laks var et problem for oppdrettsnæringen. Siden den gang har problemet avtatt betydelig. En beregning fra Havforskningsinstituttet viser at gjennomsnittet på deformert laks i merder kan ligge på rundt 3 %, men det er fortsatt vanskelig både å tallfeste omfanget og peke på konkrete årsaker til at fenomenet oppstår.

Nodavirus kan infisere og gi sykdom hos en stor gruppe av fiskearter - både torsk, kveite, piggvar og steinbit, og det er nå også påvist hos laks. Nodavirus kan medføre store økonomiske tap for oppdrettere hvor sykdommen påvises. Forvaltningen av nodaviruset kan og bør forbedres. Forskere ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen har etablert gode metoder for påvisning av sykdommen (VER), og har nylig etablert svært sensitiv metodikk for screening av bærere.

Havforskningsinstituttets statusrapporter kommer i år i ny form. Istedenfor de tre rapportene Havets ressurser, Havets miljø og Havbruksrapport, vil instituttet fra i år av presentere sine årlige oppsummeringer i Kyst og havbruk og Havets ressurser og miljø. Kyst og Havbruk 2005 legges fram torsdag 12. mai under konferansemiddagen for Sjømat for alle i Bergen. Rapporten vil bli tilgjengelig på Havforskningsinstituttets nettsider kl. 12 samme dag.

Norge deltar med forskningsfartøyene "Johan Hjort" og "G.O. Sars" på det store økosystemtoktet i Norskehavet og tilgrensende områder som går av stabelen i perioden 6. mai til 8. juni. Toktet skal være en integrert økologisk studie av hydrografi, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Av fisk er sild og kolmule i fokus. Toktserien startet i 1996, og i år er den norske delen av toktet utvidet til nesten full dekning av økosystemet.

Områdene rundt Nordsjøen er tett befolket, og havområdet er sterkere belastet enn andre hav med tilført næring fra land, fiskeri, oljeaktivitet, internasjonal skipstrafikk og havbruk. Dette er noen av motivene for at Havforskningsinstituttet i år har styrket innsatsen på planktonovervåkning i Nordsjøen.

At det er eit stort behov for meir forsking på dyrevelferd, særleg når det gjeld oppdrettsfisk, er ein av konklusjonane til ei arbeidsgruppe der fleire forskarar frå Havforskingsinstituttet har deltatt. Sist onsdag leverte arbeidsgruppa, som er oppretta av Noregs Forskingsråd, rapporten ”Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge” til landbruksminister Lars Sponheim.

Havforskningsinstituttet har mottatt positivt svar på søknaden om adgang for forskningsfartøyet Johan Hjort i russisk sone i perioden 1 - 8 juni. Dette er en del av et større internasjonalt tokt med flere fartøyer i Norskehavet/ Barentshavet, som blant annet omfatter mengdemåling av loddelarver og ungsild i Barentshavet, samt miljøundersøkelser.

Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens Kartverk Sjø, er meget tilfredse med at regjeringen bevilger fem millioner kroner til en oppstart av det tverrfaglige MAREANO-prosjektet i 2005. En kartlegging av havbunnen i det sørlige Barentshavet kan dermed ta til allerede i år.

Havforskningsinstituttet har anbefalt Fiskeri- og kystdepartementet om at Norge bør stoppe sitt fiske på tobis umiddelbart.