Lite radioaktivitet i norske havområder

Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram på radioaktivitet i norske kyst- og havområder er en del av et nasjonalt program som koordineres av Statens strålevern. Overvåkningen viser at fisk inneholder lite radioaktiv forurensning, der de viktigste kildene er nedfall fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Tsjernobylulykken i 1986 og utslipp fra gjenvinningsanleggene for brukt kjernefysisk brensel, Sellafield (UK) og La Hague (F).

Oppdatert 16.06.05

Havforskningsinstituttets overvåkning av radioaktiv forurensing blir konsentrert om ett havområde per år. Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet blir på denne måten grundig undersøkt hvert 3. år. I tillegg tar vi prøver fra enkelte faste stasjoner hvert år. Siden 1994 har instituttet regelmessig analysert sjøvann, fiskeprøver og andre miljøprøver for cesium-137 (Cs-137). Resultater fra undersøkelser i 2001-2003 kan du se her. Målinger av plutonium og andre isotoper blir foretatt av Statens strålevern. Mens de enkelte havområdene overvåkes hvert 3. år, skjer overvåkningen av norske kystområder årlig.

Gjennom vår løpende overvåkning følges utviklingen i norske havområder, og konsekvensene av utslipp som påvirker våre havområder blir nøye kartlagt. Den nylig oppståtte lekkasjen ved Sellafield representerte ingen trussel mot det marine miljø (se link til Statens strålevern annet sted på siden), men ved en reell trussel trer vår beredskap i verk, noe som medfører umiddelbar prøvetaking og analyse i samarbeid med Statens strålevern.

. Prøvene er tatt i perioden 1994 til 2001.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km² (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gj.sn. dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden;
20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More

Barentshavet

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km²
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km²
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa
De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev

Norskehavet

Kontaktpersoner

Jarle Klungsøyr

55 23 84 98

Send e-post

Se også

Tilstanden i økosystem Barentshavet

Tilstanden i økosystem Norskehavet

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak