I Sør-Norge topper våroppblomstringen seg gjerne i mars, i Nord-Norge i april. Den kommer gjerne litt tidligere innover i fjordene enn ute ved kysten. Tidspunkt, størrelse og varighet av kiselalgenes våroppblomstring er mye styrt av værforhold, og kan derfor variere betydelig fra år til år.
Av Einar Dahl, Lars-Johan Naustvoll og Beate Hoddevik
Artikkelen ble trykket som HI-nytt nr. 3-2005
Planteplankton er mikroskopiske, encellede organismer som svever fritt rundt i vannmassene. Størrelsen varierer betydelig, fra 2-3 mm og ned til et par tusendels mm (1/1000 mm = 1 µm), men de fl este er fra 5 til 30 µm. De fl este planteplankton-artene er autotrofe.Ved fotosyntese produserer de organisk materiale (“mat”) med karbondioksid som karbonkilde og sollys som energikilde. De er i tillegg avhengige av næringssalter som nitrogen og fosfat. Kiselalgene trenger også silikat. Planteplankton er de viktigste primærprodusentene i havet og danner fundamentet i næringspyramiden. Der de svever rundt i vannet er de populær mat for dyreplankton. Mange av kiselalgene som gror opp under våroppblomstringen vil etter hvert synke ut og havne på bunnen. Dermed blir de en viktig matkilde også for arter som lever der.
Må ha lys og næring
Om vinteren, fra november til januar, er det lite planteplankton i sjøen. Veksten hemmes av lysmangel på grunn av korte dager, og ved at algene ved vertikal omrøring blandes til under det kritiske dypet på grunn av svak lagdeling av vannmassene langs kysten. Det kritiske dypet er det dypet der den totale fotosyntesen og respirasjonen for alle algecellene i vannsøylen er like store. Når dagene blir lenger og vertikalomrøringen etterhvert ikke går dypere enn det kritiske dypet, vil våroppblomstringen starte. Hvor dypt det kritiske dypet ligger varierer med innstråling av sollys.Våroppblomstrin-gen kommer tidligst under værforhold som gir redusert vertikalblanding, og i områder hvor tilførsler av ferskvann eller brakkvann bidrar til en mer markert lagdeling.
Våroppblomstringens næringsgrunnlag er sjøens naturlige næringsssalter. Disse er tilført de øvre vannlag fra dypere, gjennom vinterblandingen av vannmassene.
Temperaturen har liten betydning for denne oppblomstringen. I overflaten er temperaturen ofte rundt årsminimum på det tidspunktet våroppblomstringen starter, og den øker ikke nevneverdig i løpet av oppblomstringen.
Varierende start, lengde og artssammensetning
 Skeletonema costatum er vår vanligste kiselalge. Enkeltceller henger sammen med staver av kisel mellom hver celle og kan sammen danne lange kjeder. |
Ved Havforskningsinstituttet Flødevigen i Arendal har man overvåket planteplanktonet siden 1980-tallet, og fått gode kunnskaper om hvor store variasjonene i våroppblomstringer kan være mellom ulike år. Den tidligste oppblomstringen er registrert i slutten av januar og den seneste i midten av april. I tillegg til variasjon i tidspunkt, har lengden på våroppblomstringen i Flødevigen variert fra 9 til 59 dager.
På Sør og Vestlandet blir våroppblomstringen dominert av kiselalger. Hvilke arter som dominerer kan ariere fra år til år, og også mellom ulike områder. For Skagerrak, der datagrunnlag er størst, er det ofte Skeletonema costatum, Thalassiosira nordenskioeldii og ulike arter fra slekten Chaetoceros som dominerer. På Vestlandet og i Midt-Norge vil det ofte være de samme artene, mens det i Nord-Norge kan være et større innslag av flagellaten Phaeocystis, som gjerne forekommer som geléaktige kolonier i våroppblomstringen.
Kollaps
Etter en mer eller mindre intens oppblomstring reduseres algemengdene gjerne nokså markert over relativt kort tid. Flere faktorer bidrar til det. Vinterens lager av næringssalter i overflatelaget blir brukt opp, så kiselalgene lider etterhvert av næringsmangel. Samtidig blir de beitet mer og de synker mot bunnen.
