Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Om Havforskningsinstituttets rekeundersøkelser

I Fiskeribladet 4. mars er det et oppslag om at Havforskningsinstituttet sløyfer et 20 dagers reketokt i april for å spare penger. Det er rett at et reketokt med ”Jan Mayen” i april ikke kommer til å gå i år, men dette skyldes først og fremst at Havforskningsinstituttet ønsker – og har klare direktiv om – å operasjonalisere en økosystemtilnærming til forvaltningen av de marine ressurser i Barentshavet.

Disse signalene fra våre eiere har ført til at vi har lagt om toktstrategien i Barentshavet og konsentrerer nå mest mulig av feltinnsatsen til et økosystemsystemtokt om høsten. På dette toktet samler vi inn og analyserer en rekke synkrone data fra økosystemet, prøver av bunnsubstrat, kartlegger bunnhabitater, plankton, fisk og sjøpattedyr. Toktet gir oss viktige data om eventuell forurensning, produksjonsforhold, bestandsstørrelser, energistrømmer (hvem spiser hvem), artsmangfold og andre element Havforskningsinstituttet bruker i et helhetlig råd om forvaltningen av fisket og annen virksomhet i Barentshavet. At alle disse dataene samles inn i samme tidsrom gjør det enklere å se dem i sammenheng.

Rekeundersøkelser blir fra i år en del av økosystemtoktet. Det er riktig at det blir brudd i tidsserien fra apriltoktet, men vårt mål er å få fram en ny tidsserie på reke fra økosystemtoktet. På kort sikt vil dette øke usikkerheten i bestandsberegningene på reke, men på lengre sikt ser vi det som en fordel å få en tidsserie på reke som gjøres på samme tid på året som andre deler av økosystemet blir undersøkt. Dette gir oss også mulighet for å få en bedre forståelse av reka sin plass i økosystemet i Barentshavet.   
 
I 2005 vil det være tredje år på rad Havforskningsinstituttet gjennomfører et økosystemtokt i Barentshavet som inkluderer arbeid som vi tidligere gjorde både på 0-gruppe tokt, blåkveite-, bunnfisk- og loddetokt. Toktet er et samarbeid med Russland med utveksling av forskere og fellesmøter til å opparbeide og tilrettelegge data. Med planlegging, drift av tre fartøyer i august-september og opparbeiding av data, satser vi over 30 millioner kroner på denne undersøkelsen. Med en slik satsning som vi mener er nødvendig for en overgang mot en økosystemtilnærming, er instituttet nødt til å se på hele toktprogrammet og foreta omprioriteringer.


Kontaktpersoner

Administrerende direktør Tore Nepstad, mobil 99328602
Forskningsdirektør Åsmund Bjordal, mobil 90696701

Pressemelding 04.03.05

Fakta om reke i Barentshavet

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maksimal størrelse: 16 cm og 20 g
Levetid: Maksimalt 10 år
Leveområde: Hele Barentshavet, oftest på 200–500 m dybde
Gyteområde: Barentshavet
Gytetidspunkt: Juni–oktober (eggene klekker i mai–juni)
Føde: Organisk materiale, åtsler, små krepsdyr, mark osv.
Kjønnsskifte: Reken er først hann, men skifter kjønn og blir hunn når den er 4–7 år

Reke i Barentshavet

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602
Åsmund Bjordal
906 96 701