Den underlige røde ormen oppdaget av MAR-ECO forskere viser seg å tilhøre en helt ny familie. Det er ikke en orm eller mark som de trodde, men har mer til felles med virveldyr. I en artikkel i Nature i dag løses gåten.

Hvordan skille kysttorsk fra skrei – hurtig og effektivt? Havforskningsinstituttet har utviklet en hurtigmetode for gentesting! Ved hjelp av én spesiell DNA analyse, såkalt PanI-analyser, kan vi i løpet av 24 timer få svar på hvilken type torsk man har fått i fangsten. Metoden prøves ut under årets skreitokt i Lofoten.

De mikroskopiske algene er havets nyttevekster. Vi forbinder dem med primærproduksjonen – med våroppblomsting, groe i sjøen – og naturligvis også med problemene rundt giftige blåskjell. Det finnes et vell av arter, med ulike vekstmønster og tilpasninger. Vi har studert en av de særeste . . . en parasitt!

1. mai 2005 trer det i kraft nye regler for fangst av hummer. De nye reglene er resultatet av en revisjon der målet har vært å forenkle regelverket og samtidig styrke vernet om hummeren som en truet art.

I en årrekke har Havforskningsinstituttet jobbet med utvikling av seleksjonsredskaper som skal gjøre at uønsket fisk – enten feil sort eller for liten fisk – slippes løs. Men forskerne vet ennå ikke nok om hvordan det går med fisken som går gjennom seleksjonsinnretningene.

Rømming av oppdrettslaks blir sett på som en av de største miljøutfordringene for norsk havbruksnæring. Sannsynligvis har rømming en negativ effekt på våre ville laksebestander, men ingen vet omfanget av problemet og heller ikke hvor den rømte oppdrettslaksen tar veien. Etablering av nasjonale laksefjorder i Norge er omdiskutert og forventet effekt er dårlig vitenskapelig underbygget. Vandrer rømt fisk raskt ut av fjordsystemene vil effekten av de nasjonale laksefjordene være marginal. Havforskningsinstituttet starter i sommer et større prosjekt som tar sikte på å undersøke overlevelse og vandringsmønster til rømt oppdrettslaks.

Selv om kysttorsk og skrei ansees som egne bestander vet vi at begge kan benytte samme gytefelt og også gyte til samme tid. Da skulle man også forvente at gyteproduktene (egg/larver) driver nordover til de samme oppvekstområdene. Tradisjonelt har det likevel vært antatt at mesteparten av skreiyngelen havner i Barentshavet, mens mesteparten av kysttorskyngelen havner i kystnære farvann. Hva kan forklare en slik separasjon og kan man utelukke blanding av gyteproduktene?

Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Nansensenteret og Meteorologisk institutt, utviklet et av verdens mest avanserte operasjonelle system for å forbedre kapasiteten til rutinemessig overvåkning, varsling og forvaltningsrådgivning av kystens marine miljø og økosystem, kalt MONCOZE.

The material gathered by the MAR-ECO expedition last summer contains a wealth of hidden treasures. We are continually discovering something new”, reveals Odd Aksel Bergstad. The project manager says that preparing the materials, receiving visiting scientists, holding seminars and recruiting students have kept the scientists busy.

Havforskingsinstituttet har søkt på eit EU-prosjekt som kan gje instituttet 20 millionar kroner dersom det vert godkjent. Søknaden er sendt inn i eit samarbeid med andre europeiske forskingsinstitusjonar, og i mai vil ein få signal på om søknaden kjem til å bli godkjent.

Hvert år er det en våroppblomstring av planteplankton langs kysten vår dominert av en algegruppe som kalles kiselalger. De er uten flageller (svømmetråder), og kan derfor ikke svømme. Kiselalgenes våroppblomstring er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for det nye dyrelivet i havet hvert år. Vi vet at den kommer, men ikke nøyaktig når eller hvilke arter som vil dominere.

Ved hjelp av innsats fra to kommersielle fiskefartøy har Havforskningsinstituttet gjennomført en 14 dagers loddeundersøkelse langs Troms og Finnmarkskysten. Det ble funnet lite lodde i dekningsrådet. Undersøkelsene ble organisert i samarbeid med Fiskebåtredernes Forbund,og har vist bruk av den kommersielle fiskeflåten er en effektiv måte å gjøre loddeundersøkelser under gyteinnsiget.Teknologi og samarbeidet med næringen fungerte godt. Resultatene vil bli endelig vurdert når fangstfasen, som ennå pågår, er sluttført.

Flere mediaoppslag de siste dagene har fokusert på at bevilgningene til overvåking av vannkvaliteten er sterkt redusert de siste årene. For å supplere bildet av overvåkings-aktiviteten som gjennomføres i Norge, vil Havforskningsinstituttet presisere følgende: Havforskningsinstituttet har ansvar for å overvåke miljøet i norske hav- og kystområder. Havforskningsinstituttet har et nettverk av prøvetakere langs kysten som leverer materiale til instituttet. I tillegg tar instituttets fem størreforskningsfartøy, som driver vitenskaplig virksomhet på havet mer enn 300 døgn hvert år, jevnlig prøver for analyse i våre laboratorier.

I Fiskeribladet 4. mars er det et oppslag om at Havforskningsinstituttet sløyfer et 20 dagers reketokt i april for å spare penger. Det er rett at et reketokt med ”Jan Mayen” i april ikke kommer til å gå i år, men dette skyldes først og fremst at Havforskningsinstituttet ønsker – og har klare direktiv om – å operasjonalisere en økosystemtilnærming til forvaltningen av de marine ressurser i Barentshavet.

I regi av et samarbeidsprosjekt med Fiskebåtredernes forbund har Havforskningsinstituttet gjennomført en undersøkelse av gytelodde langs Troms- og Finnmarkskysten i perioden 20. februar – 17. mars. De foreløpige resultatene indikerer en gytebestand mellom 181 000 og 203 000 tonn. Dette er i overkant av de offisielle prognosene, men innenfor usikkerhetsområdet i beregningen som ligger til grunn for ICES-rådene. Våre resultater gir derfor ikke grunnlag for revurdering av fangststoppen for vinteren 2005.