Hopp til hovedteksten
fiskefartoy.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Kartlegging og mengdemåling av lodde vinteren 2005: Ingen revurdering av fangststopp

I regi av et samarbeidsprosjekt med Fiskebåtredernes forbund har Havforskningsinstituttet gjennomført en undersøkelse av gytelodde langs Troms- og Finnmarkskysten i perioden 20. februar – 17. mars. De foreløpige resultatene indikerer en gytebestand mellom 181 000 og 203 000 tonn. Dette er i overkant av de offisielle prognosene, men innenfor usikkerhetsområdet i beregningen som ligger til grunn for ICES-rådene. Våre resultater gir derfor ikke grunnlag for revurdering av fangststoppen for vinteren 2005.

Målet med samarbeidsprosjektet er å:

  1. kartlegge loddas utbredelse og mengde
  2. vurdere om bruk av flåten som plattform er en effektiv måte å gjøre loddeundersøkelser på under gyteinnsiget.

Undersøkelsen ble gjennomført med MS Kvannøy og MS Inger Hildur. Begge båtene var utrustet med vitenskaplige ekkolodd for mengdeberegning samt sonarer for telling og beregning av stimstørrelse.

Fangbare forekomster i Østfinnmark-Varanger området
Under en grovdekning av kysten fra Sørøya til Varanger, som ble rapportert tidligere (se pressemelding av 8. mars), fant man bare ubetydelige mengder av gytelodde. Etter det ble det registrert et gyteinnsig fra russisk sone inn mot Østfinnmark. Disse forekomstene er dekket akustisk to ganger. I samme periode ble områder i Troms og Vestfinnmark undersøkt på nytt uten at fangbare forekomster av lodde ble registrert.

Vi har foretatt en første analyse av dataene fra de akustiske dekningene. Disse viser en gytebestand på 203 000 tonn og 181 000 tonn, som er noe over de offisielle prognosene. Beregningene er påvirket av feil som kan virke begge veier, for eksempel manglende dekning i russisk sone og variasjon i fiskens ekkoegenskaper. I ICES-arbeidsgruppen ble gytebestanden beregnet til 122 000 tonn. Usikkerhetsgrensene er imidlertid vide, og våre bestandstall ligger innenfor disse grensene. Dataene vil nå bli underlagt en grundigere analyse der vi for eksempel tar i bruk informasjon fra sonar. Resultatene vil bli sluttrapporter på et senere tidspunkt.

Nyttig samarbeid
Erfaringene med årets undersøkelse er gode. Bruk av moderne fiskefartøy utstyrt med vitenskaplig instrumentering fungerer etter hensikten og tilgang til fiskernes kompetanse i gjennomføringsfasen er helt klart en styrke. Erfaringene viser også at en betydelige endringer i gjennomføringsstrategien kan gi en mer effektiv utnyttelse av fartøytiden. En oppsummering av erfaringene vil bli gjort med de involverte etter at analysearbeidet er gjennomført.

Pressemelding 19.03.05

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet