Hopp til hovedteksten
eggkart1_250px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hvor driver eggene til kysttorsk og skrei etter gyting?

Selv om kysttorsk og skrei ansees som egne bestander vet vi at begge kan benytte samme gytefelt og også gyte til samme tid. Da skulle man også forvente at gyteproduktene (egg/larver) driver nordover til de samme oppvekstområdene. Tradisjonelt har det likevel vært antatt at mesteparten av skreiyngelen havner i Barentshavet, mens mesteparten av kysttorskyngelen havner i kystnære farvann. Hva kan forklare en slik separasjon og kan man utelukke blanding av gyteproduktene?


Av Frode Vikebø, Svein Sundby og Bjørn Ådlandsvik
Innlegget ble trykket i Fiskeribladet  18. mars 2005

eggkart1_600px.jpg


Figur 1: Modellområdet med dybdekonturer for hver 100 m. Partikler slippes ut i Vestfjorden innenfor det svarte, rektangulære området. 

Flere typer torsk

Tradisjonelt har fiskere så vel som forskere skilt mellom ulike typer av torsk på norskekysten; fjordtorsk, kysttorsk, banktorsk og skrei. Ofte skilles det også mellom kysttorsk og vandrende kysttorsk. Skillet mellom disse ulike typene har gått på morfologiske trekk som hodeform, haleform, kondisjonsfaktor, farge, modning og form på øresteinene. Også antall ryggvirvler varierer, men dette vet vi i dag skyldes temperaturforholdene på eggstadiet.

Vi har god kjennskap til gytefeltene for skrei. Den gyter tradisjonelt på spesifikke og avgrensede gytefelter fra Bremangerpollen i sør til Breivikbotn på Sørøya i nord, men med Lofoten og Vesterålen som kjerneområder. Fjordtorsken har sine separate gytefelter inne i fjordene helt fra Skagerak til Finmark. Kysttorsken gyter ute på kystområdene og til dels på de samme gytefeltene som skreien. Eksempelvis foregår det gyting av kysttorsk og skrei i Lofoten på samme sted til samme tid. Hva skjer med eggene fra disse to bestandene når de slippes ut i de samme vannmassene samtidig?

Forskjeller i flyteevner

Målinger av flyteevnen til eggene har vist at i gjennomsnitt er egg fra skrei lettere enn egg fra kysttorsk. Flyteevnen til eggene, som bestemmer den vertikale fordelingen, er i så fall eneste kilde til separasjon. Forskjellen i observert flyteevne hos kysttorskegg og skreiegg vil således kunne gi forskjellige drivbaner fra gyteplassen, ettersom kysttorskegg driver nordover i større dyp enn skreiegg. Med andre ord, forskjeller i midlere flyteevne hos eggene kan bidra til å separere dem geografisk, mens avvik fra den midlere flyteevne, som kan gi kysttorskegg og skreiegg med samme flyteevne, bidrar til å blande dem geografisk og vil kunne gi utveksling av individer mellom deres respektive habitater.

Observasjoner foretatt av Havforskningsinstituttet og andre aktører har påvist et komplisert strømbilde for områdene fra Vestfjorden og nordover langs sokkelen. Atlantiske vann strømmer nordover langs sokkelskråningen og deles i to grener nordvest for Tromsøflaket (71oN, 18oE). Den ene grenen strømmer inn i Barentshavet, mens den andre fortsetter nordover langs sokkelkanten. Den kileformede norske kyststrømmen skvises mellom det nordgående atlantiske vannet og kysten, helt fra hovedkilden i på vei inn i Barentshavet. Stadig tilførsel av ferskvann langs kysten opprettholder intensiteten i strømmen. Bunntopografi, tidevann og vindpådrag gir utslag i virvler, tidevannsstrømmer og vertikalt strømskjær, størst nær overflaten.

Bruk av modeller

For egg som gytes inne i Vestfjorden er det av stor betydning hvor i vannsøylen man befinner seg. Ideelt sett ville det være ønskelig å merke et stort antall egg og følge dem gjennom larve- og yngelstadiet inntil de bunnslår seg i oppvekstområdene etter et halvt år. Men dette er en umulig oppgave å gjennomføre i praksis. Imidlertid er det utviklet matematiske modeller som i stadig større grad er tatt i bruk for å gjengi havsirkulasjonen. Dette er i stor grad samme type modeller som gir oss værvarselet på tv hver eneste dag, men i motsetning til atmosfæren har havet større treghet og er dermed mer forutsigbart. For å gjennomføre en slik beregning kreves det at man kjenner til alle krefter som virker inn på systemet og tar hensyn til disse. I tillegg må man ha en VELDIG kraftig datamaskin som kan utføre regneoperasjonene. Norge har investert i en slik maskinpark, og denne er tilgjengelig for å løse problemstillinger innenfor en rekke områder; olje og gass, medisin, værvarsling, klimaprognoser, havsirkulasjon etc. Felles for alle disse områdene er at som du spør får du svar! Dersom man ikke stiller et nøyaktig spørsmål, vil datamaskinene heller ikke kunne gi et riktig svar.

Havforskningsinstituttet benytter seg av et utvalg forskjellige matematiske modeller, av ulik størrelse og karakter, som gir tilnærmet riktige svar på problemene som defineres. En av disse modellene er tatt i bruk for problemstillingen skissert ovenfor. Figur 1 viser det avgrensede området hvor modellen beregner tidsutvikling av strøm, saltinnhold og temperatur. Partikler, som forestiller nygytte egg, slippes ut i et område som indikeres av den svarte, rektangulære ruten inne i Vestfjorden. Modellert strøm flytter partikler i til sammen 4 - 6 modellerte måneder, avhengig av når partiklene slippes. Partiklene flyter i forskjellige dyp; 1, 10, 20 og 30m. Det totale antall partikler modellen regner på er 40000.

Modellerte drivbaner

eggkart2_600px.jpg


Figur 2: Et utvalg av modellerte drivbaner for partikler, som forestiller egg, larver og yngel, fra de slippes i Vestfjorden til ender opp på oppvekstområdene. Drivbaner som ender opp nord for 72oN er angitt i blå farge, mens drivbaner som ender opp sør for 72oN er farget rød.

Figur 2 viser et utvalg av drivbaner for partikler, som forestiller egg, larver og yngel, fra gyteområdet i Vestfjord til oppvekstområder lenger nord. En kraftig datamaskin bruker noen dager for å beregne hvordan partiklene driver i 4 - 6 måneder. For å studere resultatet nærmere er drivbaner som ender opp nord for 72oN, dvs ut i Barentshavet, farget blå, mens drivbaner som ender sør for 72oN, med andre ord nært kysten, farget røde. Siden dypet til hver drivbane er kjent er det lett å sammenholde drivbaner med dyp. Resultatet er forbløffende, ettersom det viser at en overveiende andel av de blå kurvene er drivbaner nær overflaten, mens røde kurver stort sett er drivbaner lenger ned i vannsøylen. 

Hva kan være forklaringen på en slik dybdeavhengig separering av drivbaner, som tross alt har opphav på samme sted i Vestfjorden? Forklaringen er like enkel som den er elegant. Partikler som slippes nær overflaten vil i større grad oppleve vinddrevet horisontal spredning og dermed i større grad fanges opp av atlantisk vann. Som beskrevet over driver mye av det atlantiske vannet ut i sentrale deler av Barentshavet og forklarer dermed de modellerte forskjellene i drivbaner. Dette går også klart frem i figur 2, som viser at blå drivbaner, dvs overflate-nære partikler, befinner seg lengre fra kysten enn hva som er tilfelle for røde drivbaner.

Hva har dette å si for kysttorsk og skrei?

Betydningen dette har for avkommet av kysttorsk og skrei kan oppsummeres som følger. Med de modellerte forskjellene i flyteevne for egg fra kysttorsk og skrei, hvor skrei egg i middel flyter høyere i vannsøylen enn kysttorsk, vil vinddrevet horisontal spredning av skreiegg favorisere videre drift av larver og yngel i atlantiske vannmasser og dermed øke sannsynligheten for å ende opp i sentrale deler av Barentshavet. Kysttorskegg vil i mindre grad bli berørt av vinddreven horisontal spredning og i større grad forbli i kystnære vannmasser og ender opp nært kysten. Dette støtter opp om forestillingen at skrei og kysttorsk er to separate bestander. På den annen side observeres det også betydelig overlappene flyteevne hos deler av eggene, hvilket gir overlappende drivbaner, og tilsier at bunnslående yngel av kysttorsk og skrei kan ende opp i samme oppvekstområde. Dette vil kunne gi utveksling av individer mellom habitatene til disse to bestandene og har potensialet til a kunne påvirke de genetiske forskjellene. Kvantifisering av forholdet mellom separasjon og blanding er i så måte av avgjørende betydning og gjenstand for videre undersøkelser.

 

 

les mer

~ om kysttorsk

~ om forskningsgruppen Oseaongrafi og klima

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Bjørn Ådlandsvik
979 67 692
Frode Vikebø
938 72 238
Svein Sundby
481 23 621